Lupinfrø, som har et høyt innhold av protein og fiber, har i århundrer vært en del av kostholdet i noen søreuropeiske og søramerikanske land.

Av frøene lages mel som benyttes i ulike matvarer. Det finnes flere hundre lupinarter. Mange kultiveres som prydplanter, men disse er ikke spiselige.

Selektiv dyrkning har gitt søtlupin som smaker godt og har et lavere innhold av alkaloider enn tidligere varianter.

Alkaloider er nitrogenholdige, organiske forbindelser i planter. Mange alkaloider er sterke gifter, men kan i små mengder ha medisinsk betydning. Eksempler på alkaloider er morfin, koffein, stryknin, nikotin og kokain.

Lise Holden har i sitt doktorgradsarbeid utviklet en metode for påvisning av lupinprotein i matvarer.

Hun har også undersøkt forekomsten av lupinallergi hos matallergiske barn og studert de allergene proteinene i lupin.

Mer utbredt

I de siste årene har bruken av søtlupin blitt mer utbredt i hele Europa. Lupinbaserte ingredienser forbedrer både næringsverdien og bakeegenskapene til matvaren, og de brukes gjerne som tilsetning til hvetemel.

Et annet bruksområde er som erstatning for soya, siden mange forbrukere forbinder soya med genmodifisering.

I tillegg er lupinfrø glutenfri og kan dermed trygt spises av cøliakikere. Nyere studier tyder på at proteiner i lupin kan ha kolesterolsenkende effekter.

Flere tilfeller

Den økte bruken av lupin i mat har ført til flere rapporterte tilfeller av matallergiske reaksjoner mot lupin, også i Norge.

Lupin kan gi allergi enten ved du har fått i deg allergener fra lupin eller ved kryssreaksjon med andre belgfrukter, særlig peanøtter.

Peanøttallergikere bør derfor være oppmerksomme på at de kan reagere allergisk dersom en matvare er merket med tilsetning av lupin.

Det er derfor behov for identifisering av små mengder allergener i mat for myndigheter, produsenter og allergikere.

Lise Holden har utviklet en kvantitativ og følsom immunologisk metode for påvisning av lupinprotein.

Metoden, den første i sitt slag, ble benyttet i en omfattende undersøkelse av lupin i mat på det norske markedet i 2006-2007.

Sjelden i Norge

- Undersøkelsen viste at lupin blir brukt i mange ulike matvarer som brød, kjeks, kaker, pasta og sjokoladepålegg, forteller Holden.

Selv om forbrukerne blir eksponert for lupin gjennom maten, er lupinallergi fortsatt en relativt sjelden form for allergi i Norge i dag.

Holden og hennes medarbeidere har i kliniske studier med barn utført provokasjonstesting med lupin. Mange av barna hadde lupinspesifikke antistoffer i blodet uten at dette hadde klinisk betydning.

- Dette viser hvor viktig provokasjonstesting er for sikker diagnostisering av lupinallergi, sier Holden.

Bakgrunn:

Cand. scient. Lise Holden disputerte 17. oktober 2008 for Ph.D. graden med avhandlingen: ”Lupin – a new food allergen: Studies on the detection, antigenicity and allergenicity of lupin proteins.”