– Selv om utøverne er klinisk klarert for strekkskaden, tar det likevel tid før man er tilbake på samme nivå som før skaden. (Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)
Derfor bør idrettsutøvere starte rolig etter strekkskader bak på låret
Idrettsutøvere som har hatt strekk i musklene bak på låret, har større sjanse for å slå opp skaden kort tid etter den forrige.
Har du først fått strekk i hamstrings-musklene bak på låret, så er det ofte økt fare for å slå opp skaden i samme område.
Stipendiat Arnlaug Wangensteen har forsket på akutte skader i hamstringsmusklene, altså en gruppe muskler bak på låret, og re-skader hos mannlige idrettsutøvere. Re-skade vil si at de får ny skade i samme muskelgruppe hvor den første skaden oppsto.
Resultatene viser at blant utøverne som fikk en re-skade, var hele 79 prosent av de nye skadene på nøyaktig samme sted som den første skaden.
I tillegg viste funnene at blant halvparten av utøverne som fikk re-skade, skjedde dette tidlig etter retur til idrett, i løpet av de første 25 dagene etter at de var friskmeldt
– Selv om utøverne er klinisk klarert for strekkskaden og er tilbake på trening, tar det likevel tid før man er tilbake på samme nivå som før skaden. Det er derfor viktig at det skjer en gradvis økning i belasting på treningen og at man fortsetter med forebyggende øvelser for å unngå ny skade, sier Wangensteen.
Økning i hamstringsskader
Strekk i hamstrings-musklene bak på låret er en av de vanligste akutte idrettsskadene som skjer uten kroppskontakt. Utøvere i idretter med raske akselerasjoner, som fotball og friidrett, er særlig utsatte.
Tall fra UEFA viser en årlig økning i hamstringsskader på over to prosent i løpet av de siste 13 sesongene i Champions League.
Tallene viser også at det er størst sjanse for å skade seg på trening fremfor på kamp.
Vil raskt tilbake
Hamstringskader fører ofte til at utøverne uteblir lenge fra både konkurranser og trening.
Og det oppstår et stort press på å kunne gjenoppta idretten så fort som mulig etter skaden.
– Både trener, sponsorer og media presser på for at utøverne skal komme raskt tilbake. Men med økt risko for re-skader, så kan det lønne seg ha litt mer tålmodighet med å trappe opp treningsmengden for fort, sier Wangensteen.
Ikke nødvendig med MR
En hamstringsstrekk avdekkes ved en undersøkelse hos en lege eller fysioterapeut. På elitenivå blir MR-skanning ofte brukt for å avdekke hvor skaden sitter og hvor stor den er. Undersøkelsen brukes i et forsøk på å beregne hvor lang tid det vil ta før utøveren kan gjenoppta idretten.
Men Wangensteen og kollegenes studie viser at MR-undersøkelser ikke kan gi en nøyaktig prognose, sammenlignet med undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.
– De individuelle forskjellene hos utøverne i retur til idrett er for store til at bildene fra en MR-undersøkelse kan gi nøyaktig prognostisk informasjon rett etter skade. MR anbefales derfor kun å brukes rutinemessig dersom man mistenker at muskelen er revet helt over, sier hun. Da er det derimot viktig med MR for å bestemme videre behandlingsalternativer.
Viktig med tidlig rehabilitering
En ny dansk undersøkelse viser at de som starter med opptrening to dager etter at skaden oppstod, kom raskere tilbake til idretten enn de som startet med opptrening etter ni dager.
– Få dager etter skaden kan man vanligvis begynne med små sammentrekninger av muskulaturen, men dette skal helst ikke gjøre vondt.
– Nyere studier viser god effekt av «forlengende» smertefrie øvelser, altså at hamstringmuskulaturen aktivt forlenges, sier Wangensteen.
Dersom utøveren får riktig opptrening, er prognosen ved hamstringsskade gode. I gjennomsnitt tar det to til fem uker før man er tilbake i trening.
Referanse:
Wangensteen, A.: Acute hamstring injuries – diagnosis and prognosis. Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole. (2018)