Når et korsbånd ryker kan pasienten behandles på to måter: Enten operasjon, der et nytt korsbånd festes i lår- og leggbeinet, eller opptrening av kneet, slik at det kan bli stabilt uten et fungerende korsbånd.

– Det går bra med barn som ikke opereres for korsbåndskade. Derfor bør man ikke operere før man har forsøkt opptrening av kneet, sier stipendiat Håvard Moksnes på Norges idrettshøgskole.

For voksne er operasjon stort sett ukomplisert. Kirurgen lager et nytt korsbånd av en sene fra baksiden av låret, og skrur denne fast i lår- og leggbeinet. Det nye korsbåndet kan gjerne vare resten av livet.

Men hos barn kan boring i legg- og lårbeinet føre til alvorlige vekstforstyrrelser, som at det ene benet vokser i et annet tempo enn det andre, eller at veksten stopper opp.

Derfor ville Moksnes undersøke hvordan det går med barn som pådrar seg korsbåndskader.

Barn motorisk smartere enn voksne

I 2006 begynte han, sammen med professorene Lars Engebretsen og May Arna Risberg, å registrere og følge barn som pådro seg korsbåndskade før fylte 13 år. I dag har han data fra 46 pasienter.

To tredjedeler av barna har hatt god effekt av opptreningen og holder på med sine aktiviteter som før. Hele 88 prosent av barna rapporterer at de er aktive i idrett og skolens kroppsøvingstimer i prosjektperioden.

• Les også: Vridde knær og vonde vinkler

– Vi ser at barn har bedre evne til å tilpasse seg til skader enn voksne. De er mykere og har løsere ledd. Derfor er de vant til større bevegelsesforskjeller.

– De har mindre frykt for videre skade enn voksne, tilpasser seg etter hva som kjennes greit og stopper hvis noe gjør vondt. Barn er altså motorisk litt smartere enn voksne, sier Moksnes.

Noen ble operert

De fleste ungdommene i Moksnes’ studie klarer seg godt uten korsbåndet. Men 13 av dem hadde så mye ustabilitet i kneet at treningen ikke fungerte. De ble operert.

– Vi kommer alltid til å ha noen tilfeller der operasjon er nødvendig. Men når to tredjedeler klarer seg bra uten operasjon, er min anbefaling å avvente.

– Kan vi utsette operasjonen til barnet er utvokst reduserer vi risikoen betraktelig, forteller doktorgradsstipendiaten.

Sørover i Europa og i USA anbefaler kirurgene som oftest operasjon. De hevder at risikoen for meniskskader og artrose som følge av et røket korsbånd, er for stor hvis de ikke opererer.

– Vi har tatt MR av vår gruppe jevnt og trutt gjennom prosjektet, og vi har sett noen meniskskader. Likevel mener jeg at førstegangsbehandlingen ikke skal være operasjon.

– Vi følger pasientene nøye, og vurderer hva som er riktig behandling. Heller ikke alle voksne bør operere uten å ha prøvd opptrening først, mener Moksnes.

Studien viser at forekomsten av meniskskader er lavere enn tidligere studier av barn med fremre korsbåndskade.

Ski- og fotballgutter oftest rammet

Omtrent 4000 nordmenn rammes av korsbåndskader hvert år. De aller fleste av disse er voksne. Det finnes ikke noe register der alle som pådrar seg korsbåndskader blir oppført, men de 2000 som opereres årlig havner i korsbåndregisteret.

Det totale skadeomfanget for barn er derfor vanskelig å anslå. Moksnes fastslår at korsbåndskader sjelden forekommer hos barn, men at antallet er stigende. Skaden er alvorlig for dem som rammes.

De fleste skadene oppstår i skibakken og på fotballbanen, og gutter ser ut til å være hardere rammet enn jenter.

I alpinanleggene har mønsteret endret seg de senere årene. Det ser ut til å ha blitt færre brukne håndledd som følge av fall på snowboard, og flere avrevne korsbånd som følge av hopp og fall på twintipski.

– Jeg ønsker på ingen måte at barn skal slutte å leke seg i skibakken, men det er fornuftig å lære dem sunt skivett, sier Moksnes.

Etter hvert som barna blir eldre, endrer skademønsteret seg igjen. I 13-15-årsalderen er nemlig jenter mer utsatt enn gutter, spesielt i håndball og andre idretter med mye vriding av knær.

• Les også: Forskning redder håndballknær

Verdens største studie av sitt slag

Studien er den største undersøkelsen i verden der barn med fremre korsbåndskade blir fulgt gjennom et behandlingsopplegg med aktiv rehabilitering uten operasjon.

Barna og ungdommene i studien kommer fra hele Norge. Etter første undersøkelse følges de opp nøye. Hver måned sender Moksnes dem korte spørsmål på epost.

På den måten kartlegger han hvilke aktiviteter de har drevet med. En gang i året gjennomgår forsøkspersonene tester for å måle beinstyrke, stabilitet og knekontroll.

– Resultatene er oppløftende. Barna ser ut til å opprettholde et godt aktivitetsnivå etter at de har pådratt seg skaden.

– Nå ønsker vi å fortsette arbeidet og utvikle gode behandlingsopplegg. Ikke minst ønsker vi å etablere forebyggende tiltak for å hjelpe barn med å unngå alvorlige kneskader i fremtiden, sier Moksnes.