Minst 60 000 nordmenn har meldt seg ut av treningssenter, meldte E24 i mars. Treningssentrene sliter fortsatt med tapt medlemsmasse, selv om kundene begynner å vende tilbake.

Ny studie fra Norges Handelshøyskole (NHH) viser hvordan en rabattordning for trening på et stort amerikansk universitet, bidro til økt treningsaktivitet.

Alle studentene på universitet fikk mulighet til å få gratis tilgang på treningsfasilitetene på campus. Den eneste haken var at de var nødt til å trene 50 ganger i løpet av semesteret før medlemskapet var gratis.

– Spørsmålet var om ordningen fikk studentene til å gjøre en ekstra innsats for å trene, sier førsteamanuensis Alexander L.P. Willén ved NHH. Han har utført studien sammen med de amerikanske forskerne Tatiana Homonoff fra NYU og Barton Willage fra Louisiana State University.

Undersøkelsen skiller seg fra liknende studier ved at studentene ikke bare fikk medlemskapet gratis. De var også nødt til å bruke det tilstrekkelig for å få rabatten og de ønskede helseeffektene.

I studien måtte studentene betale for medlemskapet. Det var først når de oppnådde 50 ganger med trening at de fikk de pengene tilbake.

Vil frigjøre gevinsten

– Vi forventet å finne en økning i besøk fra de som normalt trener rett under 50 ganger i semesteret. Disse trodde vi ville trene mer for å utløse belønningen, sier Willén.

– Vi var mer usikre på om de som i utgangspunktet bare trente 5 til 10 ganger kom til å trene mer ved denne typen tilbud.

– Det som er interessant, er at i dette eksperimentet trente også denne gruppen mer, sier han.

Trener like mye eller mer

– En av farene med denne typen tilbud, er at de som i utgangspunktet trente mer enn 50 ganger skulle trene mindre, forteller forskeren.

– Denne ordningen kan signalisere at det er tilstrekkelig å trene 50 ganger hvert semester. Dersom de som har trent 60 ganger i semesteret reduserer til 50 ganger, vil ordningen påvirke noen studenter negativt, sier Willén.

Studien viser imidlertid at gratistilbudet får studenter til å trene mer eller like mye – både de som trener lite fra før og de som trente mye i utgangspunktet.

– Det er tydelig at denne ordningen lykkes med å få studentene til å trene mer. Samtidig er den billigere enn andre tilbud, da den ikke gir gratis medlemskap til alle.

Skaper gode vaner

Willén forteller at cirka halvparten av effekten ble værende etter at gratistilbudet var avviklet. Med dette mener han at gratistilbudet økte studentenes gymbesøk med 4,6 ganger i gjennomsnitt.

Etter at tilbudet ble avsluttet, så gikk studentene fortsatt 2,3 ganger i snitt mer til treningssenteret enn før ordningen.

– Det forteller oss at gratistilbudet ikke bare påvirket adferden til studentene. Det har også vært med å endre vanene deres, sier han.

NHH-forskeren legger til at resultatene kan tyde på at ordningen er et godt helsefremmende tiltak.

Willén mener det kunne vært interessant å studere videre hvordan gratisordningen påvirket studentenes skoleprestasjoner og senere prestasjoner i arbeidsmarkedet.

Han påpeker at det finnes mye forskning som knytter helse og trening til bedre prestasjoner innen skole og arbeid, samt hvordan trening positivt påvirker helsen over tid.

– Sammenliknet med andre ordninger kan gratistilbud være en kostnadseffektiv måte å få folk til å gå på treningssenteret oftere. Det kan også være en effektiv måte å tiltrekke seg nye medlemmer, noe treningssentrene sårt trenger etter medlemssvikt under koronakrisen.

Referanse:

Alexander L. P. Willén, Tatiana Homonoff og Barton Willage: Rebates as Incentives: The Effects of a Gym Membership Reimbursement Program. Journal of Health Economics, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.jhealeco.2019.102285

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Norges Handelshøyskole:

• 

  Forskere er bekymret for mindre KI-bruk blant kvinnelige studenter

• 

  Selvstendig næringsdrivende kvinner unndrar skatt minst like mye som menn

• 

  Mer enn halvparten av alle unge bekymrer seg for økonomien

• 

  Hjemmekontoret – tre år etter pandemien

• 

  31.535 kroner i barnetrygd for alle barn. Ekspertgruppe vil øke satsene

• 

  Er bankene så mye tryggere i dag enn i 2008?

Les flere artikler fra Norges Handelshøyskole her.