Engelsk brukes stadig mer i undervisningen ved norske utdanningsinstitusjoner.
Det kommer fram i rapporten Engelsk som undervisningsspråk på nordiske universiteter.
– Samtidig antyder spørreundersøkelser blant studenter og forelesere at internasjonaliseringen medfører komplikasjoner både på avsender- og mottakersiden, sier førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, Marita Kristiansen.
Forelesere uttrykker frustrasjon over at nyansene i det de ønsker å formidle gjerne forsvinner når de blir tvunget til å bruke et fremmedspråk, mens studentene opplever at det krever mer tid og energi å skrive på engelsk.
Leser, lærer og husker bedre
Universitets- og høgskolerådet anbefaler at utdanningsinstitusjonene ivaretar norskspråklige bachelorgrader for å trene opp ferdighetene innen faglig kommunikasjon, eksempelvis gjennom hjemmeeksamener og semesteroppgaver.
– Jeg mener at vi bør bruke norsk som undervisningsspråk på grunnivå. Ikke nødvendigvis bare av språkpolitiske hensyn, men fordi en leser, lærer og husker bedre på morsmålet, sier Kristiansen.
Hun tror også Universitets- og høgskolerådet har rett når de åpner for økt bruk av fremmedspråk på masternivå.
– Vi kan ikke komme bort fra at engelsk er kjempeviktig å kunne for svært mange når de skal ut i arbeid, og vi bør bli bedre til å sjonglere både norsk og engelsk fagspråk, sier Kristiansen.
Konkrete strategier, klare mål
For å møte utfordringene knyttet til økt internasjonalisering, ønsker Kristiansen seg konkrete og bevisste språkstrategier og handlingsplaner. Hun mener disse må sette klare mål for både forskning, formidling og undervisning.
Kristiansen tror et steg i riktig retning vil være å spørre seg selv om hvilke kommunikative ferdigheter som kreves i et gitt kurs.
– Er det viktig med muntlig fremstillingsevne? Skal en beherske akademisk skriving på norsk eller på engelsk, spør Kristiansen, og sier at svarene på disse spørsmålene bør utkrystallisere seg i konkrete ferdighetsmål i kursenes planlagte læringsutbytte.
– Dette burde også være styrende for valg av undervisningsspråk, til en viss grad, avslutter hun.