Sitter trygt etter konkurser

Bedriftsdød ser ut til å bety lite for topplederes videre karriere. Oppsiktsvekkende mange toppledere beholder ledende posisjoner etter å ha ført et selskap til konkurs.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Vi ble overrasket over funnene våre. De viser at konsekvensene av en konkurs for toppledelsen er mye mindre enn hva en tidligere har sett for seg, forteller Karin Thorburn.

Hun er professor i finans ved Norges Handelshøyskole og har sammen med to amerikanske forskerkolleger sett nærmere på toppledernes kostnader ved en konkurs.

Fortsetter som ledere

Tallene til Thorburn viser at omtrent halvparten av de konkursbegjærte topplederne fortsetter sine karrierer som toppleder i andre selskaper.

En tredel av disse går inn i en toppstilling i en restrukturert utgave av konkursboet. Resten blir hentet til helt nye lederposisjoner.

– Sammenlikner vi lønnen til disse lederne i det nye selskapet med den lønnen de mottok i det gamle, finner vi at inntektsendringene har en median på omtrent null. Dette tyder på at topplederne ikke personlig påvirkes av en konkurs, forteller Thorburn.

Hun mener det er oppsiktsvekkende at så mye som halvparten fortsetter i ledende posisjoner etter å ha ledet et selskap til konkurs.

I forhold til eldre forskning, og gjengs oppfatning i arbeidslivet, viser resultatene til Thorburn at størrelsen på konkurskonsekvensene for næringslivstoppene er en myte.

Den andre halvparten av lederne, de som ikke fortsetter som ledere, har ulike skjebner. En god del velger å pensjonere seg, andre starter opp egne virksomheter, mens noen til og med ender opp i fengsel.

Gi deg mens leken er god

Skulle du være i en situasjon hvor en konkurs befinner seg i nær tidshorisont, kan det være lurt å vurdere en frivillig retrett. Det er nemlig en betydelig forskjell i lønnsutvikling for de som går av som toppleder frivillig, og de som blir presset ut av illsinte kreditorer.

– En tolkning av dette kan være at de som blir sittende til de blir presset ut er klar over at de tjener mer enn de vil gjøre i en annen jobb, og derfor velger å holde ut så lenge som mulig, forklarer professor Thorburn.

– Er det gode eller dårlige nyheter for investorene at topplederne i liten grad blir personlig påvirket av finansielle problemer?

– Det kan være en god ting for investorene og selskapene. Dersom en konkurs får fatale følger for toppledelsen, er det naturlig at dette vil påvirke beslutningene som tas. Kanskje tar de risikominimerende beslutninger, som ikke nødvendigvis er det mest lønnsomme for selskapet, for å redde seg selv, sier Thorburn.

Sove bedre om natten

Professor Karin S. Thorburn.
Professor Karin S. Thorburn.

Resultater viser dermed at eierne kan sove litt bedre om natten, mener Thorburn, selv om selskapet er på vei mot en konkurs, vitende om at topplederne kan ta beslutninger utfra selskapets interesser, og ikke sin egen karriere.

– Men er det ikke en fordel for selskapene om de øverste lederne får merke det litt på kroppen at selskapet presterer dårlig?

– Det er vanlig praksis blant toppledere å eie aksjer i selskapet de leder, slik at det er liten grunn for investorer å bekymre seg for om ledelsen har nok incentiver til å fatte de gode beslutningene, selv om en suksessfull karriere stort sett ser ut til å fortsette
etter en konkurs, svarer finansprofessoren.

USA versus Skandinavia

Sammen med Espen B. Eckbo, æresdoktor ved NHH og professor ved Tuck School of Business ved eliteuniversitetet Dartmouth i USA, og Wei Wang ved Queens School of Business i Canada, har Thorburn sett på 342 ulike amerikanske selskaper som ble begjært konkurs i perioden 1995 til 2008, et relativt stort utvalg i forhold til annen sammenlignbar litteratur.

De ser på toppledelsens lønnsutvikling fra tre år før konkursen, til og med tre år etter.

– Resultatene er fra USA, i hvilken grad vil de samme resultatene holde for Norge?

– De er nok i stor grad overførbare også til Skandinavia. Jeg kjenner ikke den norske folkesjela så godt, men i Sverige er mitt inntrykk at det er sosial stigma knyttet til det å få sparken og å gå konkurs, slik at det kan tenkes at karrierekostnaden ved en konkurs er noe større, forklarer den svenske NHH-professoren.