- Uakseptabel tsunamifare

Forskere har kommet fram til at risikoen for flodbølger er uakseptabelt høy i deler av Sørøst-Asia som tidligere har vært betraktet som trygge, eller hvor risikoen ikke har vært kjent.

Publisert
Kartet viser oppskyllingshøydene som i verste fall kan tenkes å ramme regionen som omfatter østkysten av Borneo, den østlige delen av Java, Sulawesi og den vestlige delen av Ny-Guinea i tilfelle av et kraftig jordskjelv som utløser en tsunami. Gråtonene angir befolkningstettheten.
Kartet viser oppskyllingshøydene som i verste fall kan tenkes å ramme regionen som omfatter østkysten av Borneo, den østlige delen av Java, Sulawesi og den vestlige delen av Ny-Guinea i tilfelle av et kraftig jordskjelv som utløser en tsunami. Gråtonene angir befolkningstettheten.

Oppfølging av flodbølgen i 2004

Mer enn 220 000 mennesker omkom i flodbølgen i Det indiske hav 26. desember 2004.

Tsunamien førte også til store materielle skader langs kystlinjene i Indonesia, Thailand, Malaysia, Myanmar, Sri Lanka, India, Maldivene og flere land i Øst-Afrika. 84 nordmenn ble identifisert som omkomne.

Det norske Utenriksdepartementet finansierte senere en kartlegging av flodbølgerisikoen i Thailand. I 2005 la NGI fram en studie som viste at risikoen for nye flodbølger på vestkysten av Thailand er akseptabelt lav.

UD har finansiert også den nye studien omtalt her. NGI har hatt det tekniske og faglige ansvaret, med NORSAR og International Centre for Geohazards (ICG) ved NGI som samarbeidspartnere.

Teknisk direktør Kjell Karlsrud ved NGI har vært prosjektleder. Organisasjonen CCOP (Coordinating Committee for Geoscience Programs in East and Southeast Asia) var regional samarbeidspartner.

NGI har arrangert workshops og todagers kurs for ressurspersoner fra hele regionen. Kurslederne har blant annet undervist i tsunami-modellering, bruk av tilgjengelig programvare, utvikling av lokale risikostudier, og opplæring i bruk av GIS-verktøy for utarbeiding av lokale risikokart.

Den nye undersøkelsen fokuserer på Filippinene og østlige deler av Indonesia.

En gruppe norske flodbølge-eksperter fra NGI og NORSAR har gjennomført nye beregninger av faren for flodbølger (tsunamier) i Sørøst-Asia utenfor de områdene som har vært mest i fokus etter den såkalte romjuls-tsunamien i desember 2004.

De nye områdene som er kartlagt ligger først og fremst i Filippinene og østlige deler av Indonesia, men også Sri Lanka og Vietnam er med i undersøkelsene.

Beregningene viser at faren for flodbølger er stor – til dels uakseptabelt høy – langs store deler av kystlinjen i disse områdene. Det bør derfor settes inn tiltak for å redusere risikoen så snart som mulig.

– Flodbølgen i 2004 førte til at det ble rettet mye oppmerksomhet mot faren for nye katastrofer rundt Det indiske hav, men mindre mot de regionene vi har studert i dette prosjektet. De nye undersøkelsene viser at det ikke er nødvendig å vente på flere analyser eller bedre forståelse av fenomenene i disse områdene.

– Vi vet allerede i dag nok til å fastslå at det bør igangsettes tiltak, samtidig som vi skal jobbe videre for å øke forståelsen av truslene, sier Bjørn Kalsnes, nestleder i ICG (International Centre for Geohazards) ved NGI.

Mindre regionalt omfang enn i 2004

Bjørn Kalsnes og samarbeidspartnere ved NGI og NORSAR har fokusert på fremtidige hendelser med størst potensial for ødeleggelse.

En av konklusjonene er at mange kyststrekninger i Indonesia og Filippinene kan bli utsatt for bølger av samme størrelse som vi så i 2004, men med mindre regionalt omfang.

– Vi snakker om hendelser som er relativt sjeldne, og det kan gå flere tiår mellom hver gang noe slikt oppstår i regionen. Den overordnede konklusjonen er likevel at risikoen er uakseptabelt høy, presiserer flodbølge-eksperten Finn Løvholt ved NGI.

Komplekst tektonisk område

– Dette er det mest komplekse tektoniske området i verden, med veldig mange forkastninger som kan gi opphav til undersjøiske jordskjelv og dermed flodbølger. Det har derfor vært en stor utfordring å lage fare- og risikokart for denne regionen.

– Løsningen var å sette sammen en tverrfaglig forskningsgruppe med både seismologer, geografer, geoteknikere, bølgemekanikere og eksperter på geografiske informasjonssystemer (GIS) og fjernmåling, sier fagleder for flodbølger, Carl B. Harbitz, ved NGI.

Det er et omfattende arbeid som ligger til grunn for den nye rapporten. NGI og NORSAR har blant annet utarbeidet en database over tidligere jordskjelv i regionen, vurdert hvilke jordskjelvsoner som kan gi opphav til flodbølger, og beregnet sannsynlige verst tenkelige bølgehøyder og oppskyllingshøyder langs kysten i de fire landene.

Forskerne har beregnet både flodbølgefaren, det vil si hvilke bølgehøyder som med en gitt sannsynlighet kan ramme en kyststrekning, og eksempler på flodbølgerisikoen, som beskriver hvor mange menneskeliv som kan gå tapt.

Varsling og folkeopplysning

– Vi har utarbeidet en smørbrødliste med forslag til tiltak som kan iverksettes i hvert enkelt land. Det er for eksempel viktig å etablere varslingssystemer i noen områder, men i andre områder kan jordskjelvene utløse flodbølger som når kysten så fort at slike systemer er mer eller mindre nytteløse. I slike områder blir det bedre resultater av å drive folkeopplysning, forteller Kalsnes.

Blant andre mulige tiltak kan nevnes bedre arealplanlegging, mer detaljert kartlegging, egnet design av bygninger og infrastruktur.

Den nye databasen inneholder blant annet en oversikt over cirka 250 registrerte tsunamier i løpet av 400 år. Store stjerner markerer mer enn 1000 omkomne, mindre stjerner 101-1000 omkomne, kvadrater 51-100 omkomne, og sirkler 1-50 omkomne. (Illustrasjon: NGI)
Den nye databasen inneholder blant annet en oversikt over cirka 250 registrerte tsunamier i løpet av 400 år. Store stjerner markerer mer enn 1000 omkomne, mindre stjerner 101-1000 omkomne, kvadrater 51-100 omkomne, og sirkler 1-50 omkomne. (Illustrasjon: NGI)

Den rike delen av verden har stort sett klart å beskytte seg mot naturkatastrofer, og det betyr at det er teknisk mulig å etablere beskyttelser også i Sørøst-Asia.

– Mange av tiltakene trenger ikke koste så mye: Det er snarere snakk om politisk vilje og et minimum av samfunnsmessig organisering for å få anvendt den tilgjengelige kunnskapen, sier Kalsnes.

Ulike land, ulike behov

Den nye kartleggingen ble innledet med en grundig gjennomgang av behovene i de fire nye landene som nå skulle undersøkes.

– Det viste seg at de ulike landene hadde ulike behov, og vi gikk derfor grundig gjennom prosjektet med representanter for de enkelte landene før vi satte i gang.

– Vi tenkte for eksempel først at Indonesia trengte en kartlegging av flodbølgefaren i de vestlige delene, men det viste seg snart at myndighetene var mer interessert i at vi fokuserte lenger øst.

– Det var helt upløyd mark å undersøke risikoen i disse områdene, og derfor var det mye mer nyttig for Indonesia at vi fokuserte på disse områdene, forteller Kalsnes.

Eksemplet Batangas

NGI og NORSAR har gjennomført en eksempelstudie for risikovurderinger i lokal skala. Studien er foretatt for Batangas City, en by med rundt 300 000 innbyggere på den sørvestre delen av øya Luzon på Filippinene.

Studien viser blant annet at en flodbølge kan ramme flere store industrianlegg bygd på opprinnelige myrområder innenfor kysten, hvilket kan føre til alvorlig forurensning langs strendene i området.

De viktigste veistrekningene rundt Batangas ligger derimot godt skjermet mot en flodbølge, i likhet med mye annen kritisk infrastruktur.

En flodbølge mot Batangas City kan utløses av et jordskjelv ved Manilagropen, en opptil 5000 meter dyp renne i havet vest for Filippinene. Et kraftig jordskjelv i dette området vil kunne forårsake en flodbølge som forårsaker store skader langs kysten.

Flodbølgen vil bruke cirka 1 time og 45 minutter på veien fra utløsningsområdet, og et varslingssystem vil derfor kunne gi innbyggerne tilstrekkelig tid til evakuering.

Oversvømmelseskart for Batangas, Filippinene for en tsunami generert av et magnitude 8.2 jordskjelv i kombinasjon med høyvann. Kartet viser maksimal strømningsdybde. (Illustrasjon: NGI)
Oversvømmelseskart for Batangas, Filippinene for en tsunami generert av et magnitude 8.2 jordskjelv i kombinasjon med høyvann. Kartet viser maksimal strømningsdybde. (Illustrasjon: NGI)

Til tross for at byen er godt beskyttet selv mot de verste tenkelige hendelser i dag, viser studiet at en økning i middelvannstanden på bare 1 meter som resultat av for eksempel flo eller klimaendringer vil føre til en dramatisk økning i oversvømmelsene (se over).

Rapporten anbefaler videre at det bygges en to meter høy beskyttelsesmur utenfor de mest utsatte områdene.