Høsten 2006 ble ca 1200 kubikkmeter forurensede sedimentmasser tatt opp fra havnebassenget i Hammerfest og stabilisert.

Hammerfest havn har vært regnet som en av de mest forurensede i Norge, og de løse sedimentene som ble tatt opp luktet vondt av både diesel og fiskeavfall. Fylkesmannen i Finnmark har fastslått at massene også inneholder både PCB, PAH og TBT.

Innblandingen av sement førte til at forurensningene ble bundet kjemisk og lukten ble borte, samtidig som sedimentene ble så faste at de kunne brukes som byggegrunn.

Resultatet er at Hammerfest innen høsten 2008 skal ha fått et nytt og fint kulturhus, bygd på det som en gang var forurensede masser i havnebassenget.

Innblanding med “kremvisper”

- Metoden går kort fortalt ut på å bygge en barriere i strandkanten, slik at de forurensede sedimentene kan mudres opp og plasseres på innsiden, forteller Magnus Sparrevik ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

- Deretter blir massene stabilisert og solidifisert ved hjelp av sement og / eller andre stoffer, og resultatet er altså at sedimentene blir deponert på en sikker måte og forvandlet til en helt utmerket byggegrunn.

- Metoden har tidligere vært brukt med stort hell i blant annet den finske hovedstaden Helsingfors, sier Sparrevik.

Innblandingen av sement og eventuelle andre stoffer skjer med en gigantisk “kremvisper”, og etter et døgn eller to er de løse sedimentmassene blitt så faste at tunge anleggsmaskiner kan kjøre på dem.

Deretter blir de langsomt hardere og hardere, og til sist er konsistensen blitt så fast at det er greit å fundamentere store bygg på de nye områdene.

God metode skal bli bedre

I Norge ble metoden testet første gang i Trondheim havn i 2003 og 2004 gjennom et pilotposjekt som ble støttet av SFT. NGI er nå med i et større forskningsprosjekt for å videreutvikle metoden.

- Vi vet allerede at dette er en god metode som både binder forurensninger og gir en god byggegrunn, men vi ønsker likevel å gjøre metoden enda bedre. I tillegg ønsker vi å dokumentere metoden så godt som mulig, sier Sparrevik.

- I dette prosjektet arbeider vi derfor blant annet med å se på hvordan de forskjellige tilsetningsstoffene kan optimaliseres, slik at utlekkingen av forurensninger fra de stabiliserte massene blir enda mindre.

- Lav transport av forurensninger oppnår man gjennom å øke tettheten (redusere permeabiliteten) til materialet, slik at det blir liten gjennomstrømning av vann. Samtidig bindes forurensningene sterkere til partikler, forteller Sparrevik.

Trenger et knippe av metoder

En stor innledende forsøksserie med stabilisering av forurensede sedimenter fra havner langs hele norskekysten er nettopp avsluttet. Resultatene er lovende og viser at stabilisering fungerer bra også for veldig bløte og sterkt forurensede sedimenter, men at metoden må tilpasses for hvert enkelt prosjekt og lokalitet.

- Hvis forurensningene er svært alvorlige kan det i noen tilfeller være aktuelt å frakte sedimentene til NOAHs spesialdeponi på Langøya utenfor Holmestrand, og hvis de forurensede havneområdene er veldig store er det kanskje bedre å dekke til sedimentene der de ligger, sier Sparrevik.

- Deponering og tildekking på dypt vann kan også være den beste løsningen i noen tilfeller. Vi trenger egentlig tilgang på alle disse metodene hvis vi skal rense opp i alle de forurensede havnene som finnes i Norge, avslutter Sparrevik.

Mer informasjon:

Nettsiden for samarbeidsprosjektet http://www.stabilgrunn.no.

Forskningsprosjektet Bindemidler og metoder for stabilisering/solidifisering av forurensede masser er støttet av Norges Forskningsråd innenfor programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena. Prosjektet er et samarbeid mellom NGI, Norcem, DNV, Rambøll, Skanska og NOAH. Statens forurensingstilsyn, Bærum kommune og Bellona deltar i en referansegruppe.