Aktivt kull brukes som legemiddel mot diaré, omgangssyke, matforgiftninger og liknende tilstander, fordi kullet absorberer giftstoffer og binder dem til seg. Men aktivt kull kan også brukes til å absorbere giftstoffer i forurensede havner.

En pilotstudie med bruk av aktivt kull som en ny tiltaksmetode mot forurensede sedimenter er nå i ferd med å bli gjennomført i Trondheim havn.

Det aktive kullet sprøytes ut over sedimentene i et millimetertynt lag, og organismene som lever på bunnen av havna vil deretter blande det aktive kullet inn i de øvre 10 cm av sedimentet som følge av sin naturlige graveaktivitet.

Dette fører til at det aktive kullet binder forurensningskomponentene så sterkt at løseligheten, og dermed også miljørisikoen, blir vesentlig redusert.

Bedre fordøyelse i fjorden

- Problemet med forurensede bunnsedimenter skyldes at de bunnlevende organismene beiter i sedimentene og sørger for at forurensningene kommer ut i næringskjeden. Det aktive kullet absorberer isteden forurensningene og holder dem bundet i sedimentene, og dermed blir tilførselen til miljøet kraftig redusert, forteller prosjektleder Gijs Breedveld ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Pilotstudien gjennomføres av NGI i samarbeid med Trondheim Havn, Grunnarbeid AS og Trondheim brann- og redningstjeneste. NGI har tidligere utført laboratorieforsøk som har vist meget gode resultater. Statens forurensningstilsyn (SFT) ser positivt på at det nå gjennomføres et feltstudium i Trondheim Havn, for å undersøke om metoden virkelig kan brukes i så stort omfang som de første resultatene kan tyde på.

Kull fra kokosnøtter

Det aktive kullet som brukes i Trondheim havn stammer opprinnelig fra kokosnøtter. Den vanligste måten for fremstilling av aktivt kull består nemlig i å finmale bitumen-kull eller skall fra kokosnøtter.

Pulveret hetes deretter opp til 540 ºC uten tilførsel av oksygen for å fjerne urenheter, og til sist utsettes pulveret for superhet damp for å gjøre det aktivt. Denne aktiveringsprosessen lager et nettverk av sprekker/porer i kullmolekylet og øker derfor molekylenes overflate.

Det store overflatearealet er årsaken til at karbonmolekylet kan adsorbere store mengder forskjellige organiske molekyler, sier seniorforsker Gerard Cornelissen ved NGI, som har jobbet med dette i laboratoriet i mange år.

En rekke fordeler

Aktivt kull binder oppløste organiske forurensninger kraftig til overflaten, nesten som en magnet. Karbonet i kullet kan også virke som en katalysator og blant annet oksidere illeluktende hydrogensulfid (H2S) til sulfat som verken smaker eller lukter.

Aktivt kull som tiltaksmetode byr på en rekke fordeler:

• Risikoen for spredning av forurensninger blir redusert, fordi aktivt kull binder miljøgifter
• Langtidseffekten er god på grunn av at nytilført forurenset materiale også bindes til det aktive kullet
• Minimal spredning under gjennomføring av tiltaket, fordi det ikke medfører fysiske inngrep i de forurensede sedimentene
• Redusert behov for transport på grunn av lite massebehov
• Seilingsdybden blir ikke redusert
• Bunnlevende organismer blir lite hindret av tiltaket. 

Mer informasjon:

Se http://adressa.no/tv/ for tv-innslag om kull fra kokosnøtter og rensing av kanalen i Trondheim. Skriv - kanalen - inn i søkefeltet for å få opp innslaget.