En notis fra Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Kartet fra InSAR Norge viser det nyoppdagede, ustabile fjellpartiet Reinbenken/Kruvnnut i Porsangerfjorden, sammenlignet med størrelsen til Eiffeltårnet.
Kartet fra InSAR Norge viser det nyoppdagede, ustabile fjellpartiet Reinbenken/Kruvnnut i Porsangerfjorden, sammenlignet med størrelsen til Eiffeltårnet.

Karttjeneste hjelper med å finne ustabile fjellpartier

Publisert

Karttjenesten InSAR Norge hjelper Norges geologiske undersøkelse (NGU) med å finne ustabile fjellpartier som potensielt kan utvikle seg til fjellskred.

– Vi får raskere avdekket og prioritert hvilke fjellpartier som må undersøkes nærmere, forklarer NGU-forsker Marie Bredal.

Ved hjelp av gjentatte radarmålinger fra satellitter, avdekker InSAR-teknologien millimetersmå bevegelser på terrengflater og byggverk.

Høsten 2018, ble karttjenesten InSAR Norge lansert av NGU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Romsenter.

Karttjenesten er gratis og tilgjengelig for alle. Du kan lese mer om InSAR-teknologien på InSAR.no.

Nye ustabile fjellpartier

- For kartlegging av ustabile fjellpartier har InSAR-data lenge vært viktig for NGU. Før var imidlertid InSAR-data kun tilgjengelig i enkelte deler av landet. Med karttjenesten InSAR Norge har vi ikke bare fått et landsdekkende datasett, men også hyppigere bevegelsesmålinger, forteller NGU-forskerne Marie Bredal og John Dehls.

- Karttjenesten lar oss raskt avdekke hvor de ustabile fjellpartiene befinner seg, og vi kan følge med hvordan og hvor raskt de beveger seg. Siden lanseringen av InSAR er det gjort over 100 nye oppdagelser av fjellpartier som er i bevegelse.

Kartlegging for et tryggere samfunn

NGU har i godt samarbeid med NVE, jobbet med fjellskred i lang tid. Gjennom de siste 15 årene er det utviklet en systematisk kartleggingsmetodikk.

- InSAR Norge er et nyttig verktøy som har gjort oss i stand til å identifisere og starte innledende undersøkelser av ustabile fjellpartier raskere enn tidligere. De fleste ustabile fjellpartier beveger seg meget langsomt, og sannsynligheten for fjellskred er lav. Tidlig i kartleggingsprosessen kan vi, basert på bevegelseshastigheten, prioritere innsatsen vår bedre. Slik kan vi sette inn mest ressurser der vi ser at faren for fjellskred, og konsekvenser for bebyggelse er størst, sier Bredal.

- InSAR har imidlertid begrensinger når det kommer til blant annet vegetasjon, snø, og bratte skråninger. Derfor må vi alltid koble InSAR-data opp mot geologisk kunnskap vi får ved å undersøke fjellområdene i felt. Ustabile fjellpartier er komplekse, og vi trenger både lokal og regional kartlegging for å forstå den geologiske utviklingen. Slik kan vi mer effektivt forebygge skader på bebyggelse og tap av menneskeliv i framtiden. I sommer har vi undersøkt flere områder i Troms og Finnmark, Vestlandet og Innlandet for å få mer kunnskap om bevegelsene vi ser i InSAR Norge, forteller Bredal.

Resultatene fra kartleggingen i sommer vil publiseres fortløpende i NGUs database for ustabile fjellparti. I databasen kan du se hvilke fjellparti som er risikoklassifiserte og hvilke fjellparti som er under kartlegging i Norge.

Les hele saken på NGUs hjemmesider