- Vi har boret oss helt ned til 800 meter i Iddefjord-granitten. Arbeidet var vellykket. Kunnskap om dette er viktig for å kunne bruke grunnvarme fra mer enn 300 meters dyp til å varme opp bygninger, forteller forsker Kirsti Midttømme ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Så å si hele Fredrikstad kommune består av Iddefjordsgranitt. Denne bergarten tilhører de eldste bergartene i Norge og er cirka 900 millioner år gammel. For forskerne er det viktig å øke kunnskapen om hvordan varme produseres og transporteres i ulike bergarter på forskjellig dyp.

Varm granitt

Fra før vet Kirsti Midttømme og hennes kolleger at Iddefjord-granitten er varm, først og fremst fordi den inneholder de radioaktive elementene uran, thorium og kalium, som produserer varme.

Sist vinter gjennomførte NGU en dyp boring inn i selve grunnfjellet i Oslo-området. Ved Arnestad skole sør i Asker nådde borestrengen ned til 685 meter. Ved 475 meters dyp ble det målt hele 18 grader.

- Det skyldes delvis at vi boret gjennom et tykt lag med radioaktiv alunskifer, forteller Midttømme.

- Kanskje kan vi nå 25 grader i Fredrikstad. Det blir varmere jo dypere du kommer, men det er svært mange faktorer som spiller inn. Både varmeledningsevnen og varmeproduksjonen i bergartene har stor betydning for strømmen av varme og for temperaturen i grunnen, understreker Kirsti Midttømme.

- Vi kan også få informasjon hvordan klimaet har vært de siste 1 000 årene ved å måle temperaturvariasjonene i grunnen

Uberørt til sommeren

Når selskapet Båsum Boring AS nå har avsluttet selve boringen på oppdrag fra NGU, må borehullet stå uberørt i et halvt år før forskerne kan gjennomføre nøyaktige målinger og undersøkelser av granitten.

Når dette arbeidet er avsluttet, skal Fredrikstad kommune overta borehullet. Spenningen ligger i om man har støtt på nok grunnvann eller tilstrekkelig med varmt fjell til at grunnvarmen kan brukes til oppvarming av skoler eller idrettsanlegg i området.

En rekke skoler og bedrifter i Norge har allerede tatt i bruk grunnvarme som oppvarming. Her hentes varmen fra opp til 300 meters dype borehull. Økt strømpris de siste årene har tvunget mange til å se på nye, fornybare og miljøvennlige energialternativer.

- Det er enorme energimengder lagret i grunnen, men foreløpig har vi ikke god nok kunnskap om geologien til å kunne utnytte varmen som er lagret dypere enn 300 meter, sier Midttømme.

Leting på sokkelen

Arbeidet med dypboringene inngår i et forskningsprosjekt på varmestrøm i jordskorpa, og delfinansieres av Statoil. Til sammen ni dype hull skal bores langs kysten av Norge for å kartlegge variasjonen i varmestrøm. Målinger antyder at varmeproduksjonen i jordskorpa under kontinentalsokkelen varierer like mye som på fastlandet. Denne informasjonen er viktig for å kunne finne sedimentbassenger med kildebergarter for olje og gass.

Boringen inngår også i NGUs omfattende prosjekt Geologi i Oslo-regionen (GEOS). Her blir det over en femårsperiode hentet inn og samordnet store mengder geologisk informasjon til bruk i utviklingen av det sentrale Østlands-området.