Professor og overlege Kaare H. Bønaa har siden sin doktorgradsperiode i 1986-91 arbeidet med hjertepasienter. En hypotese om at B-vitaminer kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer har eksistert på internasjonalt nivå over lengre tid, forteller han. Men det er først de siste år det er blitt satt i gang undersøkelser for å finne ut om dette virkelig er tilfelle.

Mange personer som har hatt hjerteinfarkt bruker medisiner for 15-20.000 kroner per år. Mange medisiner har bivirkninger. Den beste måten å spare samfunnet for disse utgiftene, vil være å forhindre at folk får hjerteinfarkt. Da slipper også mange å bli plaget av bivirkninger av medisiner.

-3500 pasienter mellom 34 og 85 år er med i prosjektet vårt. Det startet i 1998 og resultatene vil være klare høsten 2003.

Alle pasientene har nettopp hatt hjerteinfarkt og har vært innlagt ved ett av de 35 norske sykehus som er med i prosjektet. Studien dekker derved både by og land i alle himmelretninger. De utvalgte blir tilfeldig fordelt ved loddtrekning til to grupper. De får enten B-vitaminsupplement eller narrepille (placebo). Doseringen tilsvarer 2-3 ganger den mengden vi klarer å få inn via vanlig norsk kost. Forsøkspersonene skal ta B-vitamintilskudd eller narrepille i 2-5 år. Først da kan kan vi sikkert sikkert om tilskudd med B-vitaminer beskytter mot infarkt eller hjerneslag.

-Det som gjerne kompliserer slike undersøkelser er de mange faktorene som bidrar til hjerte- og karproblematikk, nemlig arv, røyking, overvekt, stress, kolesterolnivåer og fysisk aktivitet. -Ved loddtrekningen blir alle disse undergruppene tilfeldig og jevnt fordelt i de to gruppene, sier Bønaa.

Det er særlig folsyre (folat) som det er gjort forskning på. Noen studier kan tyde på at folsyre eller andre B-vitaminer kan forsinke utvikling av aldersdemens (senilitet). Også dette blir undersøkt i det prosjektet som ledes av Bønaa.

B-vitaminer finns i magert kjøtt, i grønne grønnsaker og i brødprodukter. De som er glade i øl er veldig flinke til å understreke at det finns masse B-vitaminer i øl. (et høyt alkoholforbruk kan gi alvorlig B-vitaminmangel).

Vitaminer som kan hjelpe hjertepasienter har vært undersøkt før. Særlig E-vitamin og conezymQ10 var virkelig i skuddet for noen år tilbake og solgte godt. Bønaa kan fortelle at det i den senere tid er vist at de har liten eller ingen effekt på hjertesykdommer. I slutten av 2003 kan vi i allefall si noe sikkert om B-vitaminer, sier han, og har et enormt arbeide foran?og bak seg!

De mest vanlige grupperingene av vanlige medisiner foreskrevet hjertepasienter for å hindre gjentatte infarkt:

Betablokkere forhindrer at hjerterytmen øker selv om hjernen bestemmer at store mengder adrenalin skal skilles ut når stressnivået øker. På tross av dette vil ikke responsen på dette hormonet være som før. Det betyr at dersom du går på slike medisiner vil ikke hjertet banke fortere selv om du løper for å rekke bussen, eller p.g.a. nervøsitet rett før du skal på talerstolen. Derfor er betablokkere meget hemmende på folk som vil føre en aktiv livsstil som krever litt “over middels” innsats fra alle muskler, inkludert hjertet. De vil føle ubehag når tempoet på søndagsturen overskrider “minimal” eller må rett og slett la være å gå på tur. Skjerpingen som også følger med et adrenalinkick vil også utebli. Kalde hender og føtter, samt tretthet, hodepine og svimmelhet er også vanlige bivirkninger.

ACE-hemmere forhindrer høyt blodtrykk, men kan ha bivirkninger som spenner fra svimmelhet, kvalme, muskelkrampe, tretthet, og impotens til nyreproblemer (rensing av blod og utskillelse av urin).

Kolesterolsenkende medisiner er hemmer dannelse av kolesterol, og dermed også beslektede stoffer. Medisinene er meget dyre. En persons forbruk per år koster ca. 5000 kroner. De vanlige bivirkningene av kolesterolsenkenede medikamenter er forstoppelse og kvalme. I verste fall kan bruk av kolesterolsenkende midler også gi rhabdomyolyse, som er en alvorlig muskelsykdom.