Kloning - hvor går grensen?

Hvis kloning av virveldyr tillates, hvor stor er da faren for misbruk innenfor humanmedisin? Hvilken betydning har kloningsteknikker for liv og helse? Er kloning av menneskeceller etisk forsvarlig? Det er noen av spørsmålene vi tok opp med professor, dr.med. Hans Prydz ved Bioteknologisenteret, Universitetet i Oslo.

Publisert
"Fotomanipulering: Jon Solberg"
"Fotomanipulering: Jon Solberg"

Muligheten for kloning av mennesker er skremmende, fremhever Prydz.

- Det er vanskelig å trekke grensen mellom det etisk og medisinsk forsvarlige og det vi alle ønsker å forhindre. Men det er ikke umulig! Det gjelder å besinne seg, slik at de åpenbare mulighetene disse teknikkene gir for å øke vår innsikt i helse og sykdom, ikke kastes bort.

- Hvem skal trekke grensene?

- Å trekke grensene på en meningsfull måte krever en stø hånd med basis i forståelse av biologien. Miljøverndepartementets lovutkast om forbud mot kloning av virveldyr bærer på enkelte punkter dessverre lite preg av slik innsikt. Deres hovedbegrunnelse for et totalforbud er at “grensen for hva som skal anses som etisk forsvarlig medisinsk forskning i denne sammenheng, er vanskelig å definere”.

- Bruk av cellelinjer fra mennesker er for eksempel tillatt?

- Ja, høringsnotatet slår fast at denne formen for kloning ikke omfattes av genteknologiloven. Det er imidlertid uklart om departementet har husket på at det også kan lages linjer av befruktede eggceller. Det er fremstilt linjer av embryonale stamceller (ES-celler) fra mennesket. Dette er celler fra det første stadiet etter befruktningen, før cellene overhodet har begynt å utvikle seg i retning av et foster, forklarer Prydz, og legger til: - ES-cellelinjer kommer til å få stor betydning i fremtidens medisin. De kan sannsynligvis stimuleres til å utvikle seg i en planlagt retning (det er gjort på tilsvarende museceller).

- Kan du gi noen eksempler?

- Produksjon av stamceller som kan gjenopprette beinmargen etter cellegiftbehandling mot kreft. Andre eksempler er hormonproduserende celler, beinceller, bruskceller, nerveceller - ulighetene er teoretisk sett ubegrensede. USA har allerede vedtatt å akseptere slik anvendelse av humane ES-celler, og de fleste andre nasjoner vil sannsynligvis gjøre det samme. I Norge vil denne type forskning komme i konflikt med Lov om medisinsk bruk av bioteknologi, hvor det etter §3-1 er forbud mot forskning på befruktede egg.

- Ser du selv ingen etiske betenkeligheter her?

- Den viktigste etiske grensen går kanskje ikke her, men ved å sette manipulerte egg tilbake i en organisme hvor de kan utvikle seg videre. Forskningen med bruk av ES-cellelinjer har det absolutt motsatte formål, presiserer Prydz: - Styrt utvikling av f.eks. beinmargstamceller vil nettopp forhindre at cellene kan utvikle seg til noe i retning av et foster. Man kunne derfor gjøre et unntak fra §3-1 som tillot etablering av ES-cellelinjer for definerte medisinske formål, med totalforbud mot å implantere dem i en livmor, mener han.

Det nye med Dolly

- Kloning av virveldyr er vel egentlig ikke noe nytt?

- Nei, kloning av “laverestående” virveldyr er blitt gjort i ca. 50 år, og skulle således være en akseptert prosedyre. Men f.eks. “Dolly-metoden” er jo ny.

- Hva skal vi med den?

- Ved hjelp av denne formen for kloning kan vi lære mye om reguleringen av utviklingen av menneskets celler - fra det befruktede egget til det ferdige individet. Vi kan også bl.a. finne ut mer om gener som har med aldring å gjøre, om forandringer i arvestoffet i forbindelse med utviklingen av organismen og de enkelte organene - og om hele systemets endelige kollaps, døden. Kort sagt, det handler først og fremst om å skape ny viten og ikke om å masseprodusere husdyr! sier Prydz.

- Et argument mot “Dolly-metoden” er at den kan føre ut på et skråplan som leder til kloning av mennesker, fortsetter han. - Imidlertid er teknologien allerede utviklet utover det som kunne tenkes å representere en barriere. Derfor må man gripe til andre midler for å hindre misbruk, slik som et forbud mot å sette manipulerte egg tilbake i en organisme. Mitt ønske ville være at et slikt forbud, særlig på grunn av “skråplan-argumentet”, også burde gjelde for våre nærmeste “slektninger” i dyreriket, de store primatene.

Den teoretiske muligheten at Dolly-metoden kunne brukes til å “reparere” mitokondriebaserte, arvelige sykdommer, innebærer mange vanskeligheter og ville kreve eksperimenter på mennesker som i seg selv ville være helt uetiske. Det er også andre, foreløpig uløste problemer forbundet med teknikken, bl.a. tendens til økning i fosterstørrelse parallelt med graden av manipulering, forteller Prydz.

Transplantasjon av dyreorganer - Er det andre felter der kloningsteknikker kan få stor medisinsk betydning?

- Mangelen på organer er den viktigste årsaken til de lange ventelistene for transplantasjoner. Det forskes derfor på transplantasjon av organer fra dyr - xenotransplantasjon. Særlig har man konsentrert seg om grisen, siden dens organer er av passende størrelse. Imidlertid kreves det en del endringer i grisens arvestoff for å redusere avstøtningsreaksjoner hos organmottakeren, og med tanke på faren for at grisen har virus som kan angripe mennesker. Hvis man skulle komme fram til en særlig velegnet grisestamme, ville det muligens være rasjonelt å fremstille genetisk identiske dyr - å klone.

Hvis xenotransplantasjon blir etablert som behandlingsform, er det etter min oppfatning ingen etiske problemer forbundet med det, utover dem som følger all dyreavl for slaktingsformål. Denne utviklingen stenger vi oss ute fra dersom vi forbyr slik forskning og anvendelse. Det er høyst usannsynlig at noe annet land vil innføre et slikt forbud. Det vi antakelig vil se, er at ressurssterke norske pasienter får behandling i andre land, eller at norsk medisinsk praksis anvender teknologi som er utviklet i andre land, avslutter Prydz.

Dette er kloning

Kloning er å skape, velge ut eller på annen måte fremskaffe en populasjon av identiske molekyler (f.eks. et gen eller annen type DNA-fragment), identiske celler (f.eks. produsentceller for et bestemt antistoff) identiske individer.

For molekyler betyr “identisk” at de har nøyaktig samme kjemiske oppbygning. For celler eller flercellede individer betyr det at de er arvemessig identiske.

Lik eller identisk?

Fullstendig arvemessig identitet hos individer er et sterkt krav som det er vanskelig å oppfylle med nåværende kloningsmetoder, unntatt ved embryodeling (se under).

Både Sosial- og helse- og Miljøverndepartementet bruker uttrykket “arvemessig like”, og ikke “arvemessig identiske” om kloner. De fleste biologer vil antakelig mene at to organismer med 97-99 prosent identisk arvestoff, er “arvemessig like”, selv om de kan være like forskjellige som sjimpanser og mennesker.

Kloning av mennesker etter “Dolly-metoden”?

Menneskets og andre virveldyrs arvestoff består av en hoveddel som vanligvis finnes i cellekjernen i to kopier, samt en liten del som finnes i noen små celleorganeller kalt mitokondrier. De inneholder bare ca. 0,4 promille av det totale antallet gener, men forekommer i opptil flere tusen kopier i hver celle.

En kloning av mennesker etter “Dolly-metoden” ville medført at 37 viktige gener som finnes i mitokondriene, kom fra det individet som leverte eggcellen, og ikke fra det individet som ble klonet, dvs. som leverte cellekjernen med arvestoff. Kloning av flercellede organismer betyr derfor i “vitenskapelig dagligtale” dyr som er arvemessig identiske med hensyn til hovedkomponenten av arvemassen.

Embryodeling

Den kloningsmetoden som kalles embryodeling eller embryosplitting, bygger på at hos pattedyr består embryoer på de tidligste stadier av celler som hver for seg kan gi opphav til et helt individ. Opptil åttecellestadiet (morula) kan cellene lett isoleres enkeltvis og implanteres i surrogatmødre. Det forutsetter at hver av cellene er riktig utrustet og i god form.

Det er ikke sikkert at det som har vist seg mulig hos storfe, også er mulig hos mennesket. Foreløpig er embryodeling den eneste kloningsmetoden som gir fullstendig identisk avkom. Eneggede tvillinger oppstår ved naturlig embryodeling, og er genetisk identiske.

Cellelinjer

Det har i mer enn 50 år blitt produsert cellelinjer eller cellekloner fra mennesker, bl.a. fra kreftsvulster. Nå eksisterer det tusenvis av slike linjer, med egne “cellebanker” hvor man kan få celler til forskning eller produksjon av f.eks. bestemte proteiner.

Disse cellelinjene anvendes bl.a. til leting etter og utprøvning av nye medikamenter og til grunnleggende undersøkelser av cellenes signal- og reguleringsmekanismer.