- Bruk barnas eget språk i undervisningen

Tanzanias statsminister er positiv til at Kiswahili innføres som undervisningsspråk i ungdomsskolen istedenfor engelsk. Undervisningsministeren er imot dette, mens landets president foreløpig ikke har uttalt seg. Et norsk prosjet har forsket på språkbruk i ungdomsskoler i landet.

Det forteller professor Birgit Brock-Utne ved Universitetet i Oslo. Med støtte fra Norges forskningsråd avslutter hun neste år et forskningsprosjekt om språkbruken i ungdomsskoler (secondary schools) i Tanzania og i grunnskoler i Sør-Afrika.

Gjennom NUFU-midler (Norwegian Council for Education’s Programme for Development Research and Education) er prosjektet utvidet ut 2006 og involverer samarbeidspartnere ved University of Dar es Salaam i Tanzania (UDSM) og University of Western Cape (UWC) i Sør-Afrika.

Brock-Utne har undersøkt hvilke konsekvenser undervisning på lokale afrikanske språk har sammenliknet med undervisning på engelsk. Undersøkelsen ble presentert på konferansen “Education, Knowledge and Development” som Norsk Forening for Utviklingsforskning nylig arrangerte i Bergen.

All undervisning på engelsk

- I mange afrikanske land foregår undervisningen i ALLE fag i dag på engelsk, fransk eller portugisisk allerede fra tredje eller fjerde klassetrinn. Det er helt uholdbart. Elevene må få undervisning på sitt eget morsmål så høyt oppover i skolen som mulig, sier Birgit Brock-Utne.

- Resultatet er ofte at barna verken lærer engelsk/fransk/portugisisk eller selve faget.

Undervisningsspråket blir en barriere for å motta kunnskap. Elevene kan ikke lære når de ikke forstår hva læreren sier. Læringsprosessen går mye saktere, og elevene blir passive. Lærerne blir anspente og usikre, de har ofte for lite ordforråd på fremmedspråket og kan ikke forklare meningsinnholdet på engelsk.

Gjentar i kor

- Det er noe helt annet å få undervisning i ett fremmedspråk ved siden av de andre fagene enn å få undervisning i alle fag på et fremmedspråk! I Norge ville det vært helt utenkelig med all undervisning på et fremmedspråk før elevene har et eget, godt utviklet ordforråd på sitt eget morsmål, fremhever Brock-Utne.

Lærere i Tanzania og Sør-Afrika velger ofte å la elevene gjenta ordet eller uttrykket i kor eller de bruker ren pugging som strategi. Det gir heller ikke rom for kritiske spørsmål. Likevel kan det gå bra et stykke på vei oppover i skolesystemet fordi eksamen mange steder er lagt opp med kort-svar eller alternativ som bare skal krysses av.

"Birgit Brock-Utne."
"Birgit Brock-Utne."

- Elevene får imidlertid store problemer når de kommer over til vårt system på for eksempel mastergradnivå og skal skrive et essay. Det behersker de ikke.

Behersker regionale språk

Afrikanske skolebarn snakker ofte både sitt lokale språk og ett eller to regionale språk i tillegg. Men mange hører aldri noen snakke engelsk eller andre gamle kolonispråk rundt seg i hverdagen, og det begrenser selvfølgelig muligheten til å lære fremmedspråket godt.

- Mange av de regionale afrikanske språkene er imidlertid store, og det burde være fullt mulig å undervise på ett av dem helt til topps i skolen ved siden av å gi elevene undervisning i et internasjonalt språk. Foreldre vil jo gjerne at barna skal lære et internasjonalt språk for å kunne gjøre suksess i arbeidslivet eller akademia, men det er helt feil å tro at det best kan gjøres ved å ha all undervisning på fremmedspråket.

Brock-Utne mener derfor at Utenriksdepartementet (UD) og NORAD med sin store satsing på “Utdanning for alle - bistandsmål nr. 1”, også må gå inn på hva slags undervisning som bør støttes og på hvilket språk undervisningen skal foregå.

Kritisk lys på norsk bistand til utdanning

- Kvaliteten i undervisningen er like viktig som antall barn som får skolegang, sier professor Birgit Brock-Utne. Hun etterlyser nå en kritisk forskning på norsk bistand til utdanning.

- Hvordan brukes for eksempel alle de millionene UD gir via UNICEF for utdanning for alle i Afrika med jenter som målgruppe? Hva slags pensum undervises det i og på hvilket språk? Hvor mye forstår elevene av undervisningen og hvor nyttig er det elevene lærer? Kunne midlene vært anvendt bedre? spør Brock-Utne.

To bøker om prosjektet

Senere denne måneden kommer det ut en bok i Sør-Afrika redigert av Brock-Utne, Zubeida Desai (UDSM) og Martha Qorro (UWC), som et resultat av dette prosjektet ( Doing Research on Language of Instruction in Tanzania and South Africa, Cape Town, Wyvern Publications).

I fjor kom det ut en bok i Tanzania med de samme redaktørene (Language of Instruction in Tanzania and South Africa, E&D Publishers).

Powered by Labrador CMS