Hver tredje kriminell

Så mange som én av tre norske gutter blir siktet av politiet for lovbrudd.

Publisert

Fri prosjektstøtte

Dette forskningsprosjektet er finansiert med Fri prosjektstøtte fra Norges forskningsråd.

Fri prosjektstøtte kan finansiere forskning innenfor et hvilket som helst tema, uten å stille krav til umiddelbar anvendelse. Fremragende vitenskapelig kvalitet er eneste kriterium for tildeling.

Fram til nå har midler til denne åpne arenaen kun kommet fra Kunnskapsdepartementet. Men fra 2012 vil alle de åtte universitetene bidra til ordningen med inntil 120 millioner kroner.

Dette, sammen med Forskningsrådets forslag til vekst, vil kunne øke Fri prosjektstøtte fra 510 millioner kroner i 2011 til 815 millioner i 2012.

At lovbrudd er vanligere enn vi kanskje tror, var ett av flere funn forsker Torbjørn Skardhamar i Statistisk sentralbyrå (SSB) gjorde da han undersøkte kriminaldata for hele den norske befolkningen.

Blant norske gutter er det å ha begått et lovbrudd nesten det normale.

Men det betyr ikke at en stor andel av norske gutter vokser opp som kriminelle. Lovbrudd som førte til siktelse er noe norske gutter i alderen 15–25 år stort sett bare har begått én gang.

Kun et lite mindretall av alle gutter er blitt siktet for lovbrudd flere ganger.

– Kriminalitet er noe mange gutter og unge menn begår. Men det er likevel en mindre gruppe personer som står bak det aller meste av den alvorlige kriminaliteten.

– Kort fortalt er kriminalitet i Norge noe mange gjør, men bare noen få gjør mye, sier Skardhamar.

Få tilbake i fengsel

Skardhamar har sammen med SSB-forskerkollega Kjetil Telle også undersøkt hvor mange løslatte norske fanger som havner i fengsel igjen. De fant at 27 prosent av alle menn som ble løslatt fra norske fengsler i 2003 var blitt fengslet igjen innen utgangen av 2006.

– Dette er oppsiktsvekkende få, sier Skardhamar.

– Sammenligninger med andre land er vanskelige på grunn av ulikt lovverk og ulike praksiser. Men i for eksempel USA og Storbritannia er det ikke uvanlig å regne med at 60– 80 prosent av alle fanger havner i fengsel igjen i løpet av et par år.

Jobb hindrer kriminalitet

Skardhamar har også funnet ut at mange norske fanger går rett ut i arbeid etter fengselsoppholdet:

Hele én av tre av alle norske gutter er blitt siktet av politiet for lovbrudd. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Hele én av tre av alle norske gutter er blitt siktet av politiet for lovbrudd. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

– De som hadde en jobb da de ble fengslet, går stort sett rett inn i jobb igjen når de slipper ut.

Forskningsprosjektet viser også at en jobb å gå til i sterk grad hindrer ny kriminalitet. Risikoen for gjeninnsettelse i fengsel er hele 63 prosent lavere.

Skardhamar og kollegene hans har her sammenlignet fanger som ellers er like med hensyn til type lovbrudd, soningstid, utdanning, osv.

Uensartede kriminelle

SSB-forskeren mener tallene han har fått fram viser at den norske fangebefolkningen er mer uensartet enn vi gjerne forestiller oss.

Uavhengig av om fangene er fyllekjørere på kort opphold eller sitter inne for alvorlige volds- eller narkotikaforbrytelser, finner forskeren at noen fanger er godt integrert i det norske samfunnet mens andre er “slitne” kriminelle med alvorlige rusproblemer.

Norge har kanskje verdens beste samfunnsvitenskapelige registerdata. Det åpner forskningsmuligheter – blant annet om kriminelle. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Norge har kanskje verdens beste samfunnsvitenskapelige registerdata. Det åpner forskningsmuligheter – blant annet om kriminelle. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Helt nye funn

Ved å kombinere registerdata med kriminalstatistikk har Skardhamar gjort funn ingen norsk forsker har gjort tidligere.

Heller ikke fra utlandet kjenner Skardhamar til at det er blitt utført forskning som kan direkte sammenlignes med det han har gjort med norsk kriminalstatistikk.

– Registerdataene i Norge er veldig gode. De er mye bedre enn du finner i noen andre land i verden, kanskje med unntak av Danmark og Sverige, forteller Skardhamar.

Det skaper muligheter.

I Norge er det gjort mye kriminologisk forskning. Men kriminalstatistikken er lite brukt i denne forskningen. Forskningen har stort sett vært kvalitativ.

Torbjørn Skardhamar. (Foto: SSB/Studio Vest)
Torbjørn Skardhamar. (Foto: SSB/Studio Vest)

Kriminologer tok feil

– Det ligger helt klart et stort uutnyttet potensiale her, mener Skardhamar.

Han ser seg selv som representant for en ny gruppe samfunnsforskere som aktivt tar i bruk samfunnsvitenskapelige registerdata.

Skardhamar fant også at mye av det mange kriminologer har ment å vite om kriminelle, trolig er feil. Han har spesielt studert lovbruddskarrierer og har blant annet kritisk gransket noen rådende oppfatninger i internasjonal kriminologi.

En slik oppfatning er at det finnes kvalitativt forskjellige ”typer” lovbrytere.

– Å gjøre et skarpt skille mellom for eksempel ”kronikere” og ”normale” lovbrytere – slik noen toneangivende teorier har gjort – er problematisk, mener Skardhamar.

Studier som hevder å ha identifisert slike lovbrytertyper, har i hovedsak gjort dette med statistiske metoder som ikke er egnet for oppgaven, påpeker han.

– Typologiske teorier kan lett bli helt feil. Ved å bruke andre metoder, ser vi at det hele tiden er snakk om grader av involvering i kriminalitet. ”Nyanser i grått” er et bedre bilde på kriminelle enn ulike kriminelle ”typer” – selv om skalaen går fra hvitt til helt svart, sier Skardhamar.

Referanse:

Skardhamar: Distinguishing facts and artifacts in group-based modeling, Criminology, Volume 48, Issue 1, pages 295–320, February 2010, doi: 10.1111/j.1745-9125.2010.00185.x.