Teknologens image - verdens problemløser?

Hva slags identitet gir det å jobbe med teknologi? Er du da opptatt av å skaffe verden tynnere, bærbare datamaskiner og lengre, bredere broer, eller er du opptatt av miljø og verdens fattigdomsproblem? Teknologens image kan trenge en oppdatering.

Publisert

På den ene siden anser både unge og voksne vitenskap og teknologi som svært viktig for samfunnet og for fremtidens velstand.

På den andre siden er det nesten ingen 15-åringer som ønsker å jobbe som forskere eller innen vitenskap og teknologi.

Dr. scient Camilla Schreiner har på oppdrag fra Norges forskningsråd sett nærmere på årsaker til den lave interessen for realfag blant 15-åringer, basert på ROSE-studien (Relevance of Science Education).

Hun påpeker at de unge ikke er uinteressert i fagene, de leser om nyvinninger, diskuterer ny teknologi med venner og syns vitenskap og teknologi er viktig for dagens og fremtidens samfunn.

Men når det kommer til spørsmål om dette er noe de kunne tenke seg å jobbe med selv er det uhyre få som svarer positivt. Blant jenter er det nesten ingen.

Identitetsbygging

- Norsk ungdom velger ikke utdannelse ut fra hva de mener er viktig for landet, sier Schreiner.

- De tenker på sine egne verdier, motiver, interesser, sin identitet og at de skal realisere seg selv. Samtidig uttrykker norske 15-åringer et ønske om å jobbe med noe som er meningsfylt og viktig for samfunnet. De er opptatt av miljø, fattigdom og sosial urettferdighet i verden, fortsetter hun.

Med tanke på rekruttering er det derfor nødvendig å se på hva slags holdninger, motiver, interesser, verdier og oppfatninger som er knyttet til naturvitenskapelig forskning og teknologi.

Hva slags identitet gir det å jobbe innen vitenskap og teknologi?

Hva er viktigere enn tynnere datamaskiner?

Kan det være at de unge forbinder teknologisk og naturvitenskaplig forskning med utvikling av enda bredere broer, raskere fly, og tynnere, bærbare pc’er med enda større lagringskapasitet, og nye teknikker for oljeboring?

Kan det være at dagens unge mener at problemer knyttet til helse og miljø faktisk overskygger vanskelighetene med for langsomme fly og for tykke datamaskiner?

- Jeg tror denne uoverensstemmelsen er en viktig årsak til rekrutteringssvikten, sier Schreiner.

- De unge oppfatter ikke arbeid innen vitenskap og teknologi som meningsfylt og ser ikke at et det kan gi dem muligheten til å utvikle miljøvennlig teknologi eller bidra til å redusere fattigdom, sier hun.

Schreiner er av den oppfatning at imaget til ingeniører og fysikere trenger en oppgradering.

- Og de som utvikler fagplaner og skolebøker må vise fagenes samfunnsnytte på en bedre måte, mener hun.

Rike lands problem

ROSE-studien avslører også en klar forskjell mellom unge i fattige og rike land.

Ungdom i fattige land svarer et entydig Ja på utsagnet “Jeg kan tenke meg å bli forsker i naturvitenskap”, mens det er en nesten total avvisning av dette blant ungdom i rikere land.

Mest negative av alle er ungdom i Norge, Sverige, Danmark og Japan. Jenter er mer negative enn gutter.

Les mer:

Rapporten Jeg velger meg naturfag! (Hvem gjør egentlig det?) En studie av ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke, basert på ROSE-data. (pdf-fil)