– Ja, mener økonomene Karl Ove Moene og Gaute Torsvik.

De er begge opptatt av at evolusjonsteorien kan forklare viktige trekk ved samfunnsutviklingen. Den darwinistiske modellen er relevant for å forstå sentrale trekk ved menneskelig kognisjon og motivasjon.

– Og en god modell av folks motivasjon er en forutsetning for å lage en god økonomisk analyse, mener de.

Dessuten kan Darwins idé om utvikling gjennom seleksjon forklare hvordan de regler og praksiser som styrer mye atferd, har fått den formen de har.

Økonomer er ikke interessert i folks gener, men de er interessert i å studere hvilke atferdsmønstre som overlever i et samfunn.

Hvilke rutiner og teknologier er det som klarer seg best i konkurranse med andre? Hvorfor dominerer privat eiendomsrett fremfor kollektiv eiendomsrett i de fleste samfunn? Hvorfor har urbefolkninger med kollektiv eiendomsrett et system av regler og praksiser som ikke er stabile overfor «mutasjoner»?

– Dette er eksempler på spørsmål hvor teorien om evolusjon ved seleksjon kan hjelpe oss økonomer å forstå utviklingen i samfunnet, sier Moene.

Han er samfunnsøkonom ved Universitetet i Oslo og leder av Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Han har bidratt til en artikkel i boken Darwin – verden ble aldri den samme, som ble lansert på Darwins fødselsdag i år. Boken leverer tverrfaglige bidrag til evolusjonsteorien.

Samfunnsforskning inspirerte Darwin

Til nå har Darwin og evolusjonær biologi hatt liten faglig innflytelse på økonomene, mener Moene. Men økonomer har mye å lære av biologer. Og omvendt.

– Men å lære er ikke det samme som å etterape. Det er mer snakk om å la seg inspirere av hverandre, sier Moene.

Han minner om at Darwin selv var sterkt inspirert av samfunnsforskere.

– I 1838 leste han om kampen om tilværelsen i Thomas Robert Malthus’ Principles on Population, som beskrev sammenhengen mellom matforsyning og befolkningsvekst. Der fant han inspirasjon til teorien om naturlig seleksjon.

– Og det kjente uttrykket «the survival of the fittest» stammer slett ikke fra Darwin, men fra den britiske filosofen Herbert Spencer, minner Moene om.

Kulturens gener

Gaute Torsvik, økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen, mener at man kan se på kulturen som en samling «memer», det vil si ideer og rutiner. Disse endres over tid gjennom variasjon, adapsjon og seleksjon.

Memene kan tolkes som kulturens gener, de er kopierbare ideer som konkurrerer om oppmerksomheten. Noen vinner, noen taper, noen sprer seg, noen forsvinner.

 – Jeg synes analogien mellom seleksjon i naturen og seleksjon av handlingsregler i samfunnet har mye for seg, men vi må være forsiktige med å dra parallellene mellom biologisk og «kulturell» utvikling for langt, sier han.

Marx – en evolusjonær økonom

Moene forteller at det er to evolusjonære tradisjoner innenfor økonomien, Schumpeter-tradisjonen og spilltradisjonen, som begge forklarer viktige trekk ved samfunnsutviklingen.

Mens spilltradisjonen legger vekt på å karakterisere evolusjonært stabile likevekter, insisterer Schumpeter-tradisjonen på at samfunnsøkonomien er en evolusjonær prosess som aldri kan være i stasjonær tilstand. Den fremste økonomen på Darwins tid var Karl Marx, som er en representant for den siste teorien.

– Marx var en typisk evolusjonær økonom, sier Moene.

– De økonomiske problemstillingene som Marx tok opp, dreier seg om hvordan og hvorfor menneskeskapte institusjoner endres over tid, og hvordan de drivende kreftene for endring i seg selv er et produkt av det økonomiske og sosiale systemet.

Finanskrisen

Marx er opptatt av hvordan økonomiske oppgangstider legger grunnlaget for økonomiske nedgangstider, hvorfor kapitalismen er preget av svingninger mellom oppgang og kriser.

Kan han og den evolusjonære økonomien lære oss noe om dagens finanskrise?

– Finanssektoren i USA er et eksempel på et system som ikke var evolusjonært stabilt. Det var åpent for nye innovasjoner og inntrengere, mutasjoner om du vil. Inntrengerne, skyggebankene, som kom inn og tjente masse penger, gjorde hele systemet ustabilt, sier Moene.

Lenke:

Forskningsrådets Sentre for fremragende forskning (SFF): Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling