Barn som har mor hjemme de første månedene etter fødsel, scorer signifikant høyere enn andre barn på IQ, høyde, kroppsvekt og senere i livet på utdanning.
Prosjektet
Familie, arbeid og velferd Samfunnsøkonomiske perspektiver ledes av professor Kjell Erik Lommerud ved Institutt for økonomi ved UiB og professor Kjell Gunnar Salvanes ved Institutt for økonomi ved Norges Handelshøyskole. Prosjektet er finansiert med støtte fra Forskningsrådets program for velferdsforskning (VFO), og videreført under VAM-programmet.
Barn som har mødre som tar lengre fødselspermisjon, har en rekke fordeler sammenlignet med andre barn.
Blant annet slår økt permisjon positivt ut for intelligens, kroppshøyde og sjanse for å fullføre 12-årig skolegang.
Det viser forskningsprosjektet “Familie, arbeid og velferd: Samfunnsøkonomiske perspektiver.”
– Vi har sammenliknet registerdata for barn født før og etter reformen av ordningen med fødselspermisjon, som kom i 1977.
– Da fikk foreldre rett til 18 ukers betalt og opptil 52 uker ubetalt fødselspermisjon, mens det tidligere bare var mulig å ta 12 uker ubetalt permisjon, forteller Katrine Løken.
Hun er er doktorgradsstipendiat ved Institutt for Økonomi ved Universitetet i Bergen.
30 000 barn
Ved å sammenlikne barn som ble født i månedene like før reformen med barn som ble født i månedene etterpå, har Løken og hennes kollegaer målt effekten av reformen både på mors lønn og utfallet for barna.
Registerdata for alle født i 1977 av mødre som tok fødselspermisjon, ble sammenliknet med tallene for fullføring av videregående skole og antall år utdanning senere i livet.
Målingen omfatter data fra militærsesjon, hvor guttenes høyde blir målt, i tillegg til IQ på en skala fra én til ni. Undersøkelsen omfatter totalt 30 000 barn, og viser en signifikant og positiv effekt på høyde og IQ.
De øvrige kjennetegnene ved foreldre og barn er tilnærmet like.
– Andre kjennetegn vi har bakgrunnsdata på, er for eksempel foreldrenes utdanning, alder og inntekt. I tillegg vet vi at barna går på skole samme året fordi alle er født i 1977.
– Dermed er de gjennomsnittlig eksponert for samme strukturelle endringer i skolen og miljøet, påpeker Løken.
Amming mulig årsak
– Vi har funnet at omtrent ti prosent flere av barna født etter reformen enn de som er født før, fullfører minst 12 års skolegang, sier Løken.
Hun har ennå ikke data for lønn etter fullført utdanning. Datamaterialet viser imidlertid at mødrene som var hjemme tre måneder lenger etter reformen, ikke har fått effekter på arbeidsdeltagelse eller lønn fem til ti år senere, sammenliknet med andre mødre.
Ifølge Løken kan effekten av fødselspermisjon for barna ikke forklares ved at familiene fikk bedre økonomi på grunn av fødselspengene. Dette fordi ekstrainntekten ble spist opp av ubetalt permisjon, noe som førte til omtrent uendret familieøkonomi.
Annonse
Løken viser til at mindre stress i hverdagen som følge av mer tid til amming og samvær med barnet, kan være en forklaring.
Forskerne har imidlertid ikke data på hvor mange av mødrene fra 1977 som ammet, og de kan derfor ikke skille amming fra økt tid med barnet. Men medisinske studier tyder på at kosthold og høyde har tett sammenheng.
– Siden undersøkelsen viser en effekt på gutters høyde, kan dette indirekte relateres til amming og bedre kosthold, kommenterer Løken.
Indikatorene hentes fra studier fra både psykologi og medisin, noe som gjør prosjektet tverrfaglig utover økonomi.
Vellykket barne- og familiepolitikk
Stipendiat Katrine Løken.
Hvorvidt den økte kontakten med mor eller selve ammingen er viktigst for høyde, utdanning og IQ, vet forskerne ikke.
– Dette betyr ikke at andre faktorer enn amming ikke er viktige, eller at det går dårlig med barna om mor ikke er hjemme, understreker Løken.
Hun mener reformen av fødselspermisjonen er et eksempel på en barne- og familiepolitikk som har vært vellykket, og som dermed ikke bør avskaffes.
