De største taperne etter reformen i 2011 er de som går av med pensjon fra nå og 10–20 år fram i tid.

Vinnerne med vårt nye pensjonssystem er alle nordmenn født etter år 2000, mener forskerne som evaluerer Pensjonsreformen for Forskningsrådet.

De er godt i gang med å finregne på fordelingsvirkningen av denne store økonomiske reformen. De ser også at reformen fungerer slik økonomer og politikere ønsket.

• Les også: Pensjonsreformen er vellykket 

Uten Pensjonsreformen ville dagens voksne ha dyttet en enda større regning over på dagens barn og unge.

Pengeflytting mellom generasjoner

Pensjonsreformen som ble innført fra 1. januar 2011, innebærer en omfordeling av penger mellom generasjoner.

Enkelt sagt justerer den en stor feil i det opprinnelige pensjonssystemet. En feil vi har hatt etter at Folketrygden kom i 1967 som, dersom den ikke var blitt rettet, ville ha rammet dagens barn og unge hardt.

– Mange tenker seg at folk flest får mindre penger og dårligere råd med Pensjonsreformen. Men det er bare en side av saken, sier Nils Martin Stølen, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det er riktig at pensjonsytelsene for de fleste av dagens voksne, vil bli lavere med det nye systemet enn med det pensjonssystemet vi hadde før. Men uten denne endringen hadde noen måttet betale svært mye for å beholde det gamle systemet. Det ville også ha blitt folk flest, men ikke de samme folk flest som nå får lavere pensjonsytelser.

Hadde gjort barna til enda større tapere

Uten Pensjonsreformen ville vi ha skjøvet enda større pensjonsutgifter over på dagens barn.

Selv med Pensjonsreformen står det klart at regningen dagens barn må betale for framtidas alderspensjoner, kommer til å bli svært høy.

Alderspensjonene koster nå rundt 190 milliarder kroner årlig, om lag 10 prosent av Statens utgifter.

Regnet i faste utgifter (dagens kroneverdi) vil dette i år 2050 ha økt til 275 milliarder kroner. Uten Pensjonsreformen ville utgiftene ha økt til 335 milliarder kroner.

Og framtidas eldre skal ikke bare ha alderspensjoner. De kommer også til å belaste staten med store helse- og omsorgsutgifter.

Nå taper dagens 50-åringer

Nils Martin Stølen hos SSB mener at innstrammingen av pensjonsytelsene som rammer de som i dag er godt voksne, ikke er større enn at de kan tåle det. 

Mange har mulighet til å motvirke innstrammingene ved å utsette pensjoneringen, og det vil fortsatt være en minstesikring.

– Voksne som skal gå av med pensjon de neste 10–20 årene, har selv betalt inn mye for å finansiere pensjonssystemet vårt. Det er framfor alt dagens 40-, 50- og 60-åringer som får smake virkningen av innstrammingen.

– Innstrammingene som følge av reformen er prisen vi må betale for ikke å gjøre barn og unge til enda større tapere.

• Les også: Det politiske spillet om pensjonen vår 

Et fornuftig system

Finansieringen av Statens pensjonsutgifter er basert på «pay-as-you-go»-prinsippet. Det vil si at dagens yrkesaktive unge og voksne betaler. Dagens eldre mottar.

Dette er et system som mange kanskje kan oppleve som urettferdig: Dagens voksne tvinger dagens barn og unge – og ufødte – til å betale utgiftene sine.

Forskningssjefen hos SSB er uenig:

– Systemet er veldig fornuftig. Den generasjonen voksne som etablerte det på slutten av 1960-tallet, skaffet seg riktig nok en fordel på bekostning av senere generasjoner. Men ellers er dette et rettferdig system. Det er et system som kan fortsette i det uendelige, sier Stølen.

Økende levealder er viktigste årsak

Den viktigste årsaken til at pensjonsreformen måtte gjennomføres, er at det har vært en betydelig økning i levealderen i Norge siden Folketrygden ble innført i 1967.

For hvert kalenderår som går, øker levealderen blant eldre i Norge med en til to måneder.

– Med fast formell aldersgrense på 67 år i det gamle pensjonssystemet, samtidig som vi har innvilget oss gunstige tidligpensjonsordninger, ville utgiftene til alderspensjon uten reformen ha blitt svært store, sier Stølen.

– Pensjonsreformen motvirker effekten av ytterligere vekst i levealderen. Samtidig stimulerer reformen til utsatt pensjonering.

Imidlertid har flere enn ventet tatt ut pensjon nokså tidlig i alderdommen, etter at reformen ble innført. Spesielt er det menn som gjør dette.

• Les også: Folk forstår ikke pensjonssystemet   

Norge på vei mot det normale

Er det noe pensjonsreformen står maktesløs overfor er det landets babyproduksjon til en hver tid. Vi har lenge hatt en ganske liten andel pensjonister i den norske befolkningen. Det er iferd med å snu nå.

– De siste tiårene har vi vært i en svært gunstig situasjon, med få eldre i forhold til antall yrkesaktive. Denne unormalt gunstige situasjonen skyldes at det ble født få barn i mellomkrigstiden og fram til og med slutten på andre verdenskrig.

Nå er de store barnekullene født i årene etter krigen på vei inn i pensjonistenes rekker.

Det er en den situasjonen vi har hatt som var unormal, mener Stølen.