Vernet natur skal brukes

Politikere og forskere er enige om at vernede områder skal gjøre mer nytte for seg. Arbeidet begynner nå.

Publisert
Forskningsprogrammene "2015" og "Natur og næring" skal gi belutningstakerne kunnskapen de trenger for å ta vernet mark i bruk på en bærekraftig måte. (Foto: Shutterstock)
Forskningsprogrammene "2015" og "Natur og næring" skal gi belutningstakerne kunnskapen de trenger for å ta vernet mark i bruk på en bærekraftig måte. (Foto: Shutterstock)

− Det er viktig at distrikter med verneområder får mulighet til å utnytte sine naturområder økonomisk, til lokal næringsutvikling og turisme, sier statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen.

Hun deltok nylig på Forskningsrådets konferanse om balansen mellom bruk og vern av naturområder.

Forutsetter kunnskap

Uten kunnskap lar det seg ikke gjøre å sette grensen mellom bærekraftig og skadelig bruk av vernede områder.

− Forskningen bidrar med ny kunnskap om bærekraftig næringsutvikling og friluftsliv i våre verneområder.

− For oss er det viktig at samspillet forskningsmiljøene imellom og mellom forskning og forvaltning fungerer godt, sier statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Ola T. Heggem.

Verdiskaping

I år starter “Verdiskapingsprogrammet for naturarven” opp. Programmet er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet og administreres av Direktoratet for naturforvalting.

Programmets hovedmål er å bidra til at verneområdene og andre verdifulle naturområder blir viktige ressurser i samfunnsutviklingen.

Snart legger regjeringen også frem en ny lov som skal sikre mangfoldet i norsk natur for ettertiden.

− Det blir en helhetlig lov om bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold.

− Arbeidet med loven har pågått siden 2001, og denne regjeringen er glad for å kunne avslutte det, sier statssekretær Sørensen.

Politisert forvaltning

Kritiske stemmer i naturforvaltning og -forskning etterlyser mer kunnskap om premissene som ligger til grunn for naturforvaltningen.

− Det er grunn til å stille spørsmål om naturforvaltningen og forskningen er for politisert, mener Svein Karlsen, miljøverndirektør hos Fylkemannen i Sør-Trøndelag.

− Vet vi egentlig om vern av natur har den effekten vi ønsker oss? Vi vet for eksempel hva som hadde skjedd med villreinbestanden dersom ikke Hardangervidda hadde vært regulert til nasjonalpark, spør han.

Kartlegging nødvendig

Forsker Bjør Kaltenborn tror mange års kamp for vern ligger bak skepsis til forskning på bruk av vernet natur. (Foto: Mari Solerød)
Forsker Bjør Kaltenborn tror mange års kamp for vern ligger bak skepsis til forskning på bruk av vernet natur. (Foto: Mari Solerød)

Mange tiårs kamp for vern av naturområder kan ha ført til en skepsis til forskning som tar for seg mulig bruk av vernede områder.

− Jeg tror mange er redde for å undersøke om nasjonalparkene oppfyller de økonomiske og kulturelle kravene som ligger til grunn for vernet av dem. Vi må kartlegge brukerinteresser, ressursavhengighet og bruk for å kunne vurdere effekter, tålegrenser, brukerinteresser og konflikter.

− Dette er forutsetningen for å lage effektive forvaltningsplaner for verneområdene, sier seniorforsker Bjørn Kaltenborn ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Forskning gir grunnlaget

De to forskningsprogrammene “Miljø 2015” og “Natur og næring” skal forsyne politikere, forvaltning og næringsliv med det nødvendige kunnskapsgrunnlaget.

På den måten skal forskningen sikre at utviklingen av verneområdene ikke skader naturen, men går i riktig retning.

“Miljø 2015” styrker den tverrfaglige miljøforskningen. Denne koordinerte miljøforskningen skal, sammen med en tett kontakt med forvaltning, næringsliv og organisasjoner, føre til at forskningen i sterkere grad enn tidligere legger premisser for miljøpolitikken.

“Natur og næring” har som en av sine oppgaver å utvikle og samle kunnskap som gjør det mulig å drive næring i og i tilknytning til vernede områder på en bærekraftig måte. Den globale økologiske situasjonen krever at forskerne må samarbeide internasjonalt for å finne de gode løsningene.

Bør samarbeide

Forsker Karoline Daugstad mener forskningen på bruk av vernede naturområder bør koordineres bedre. (Foto: Mari Solerød)
Forsker Karoline Daugstad mener forskningen på bruk av vernede naturområder bør koordineres bedre. (Foto: Mari Solerød)

De aller fleste naturvernrelaterte forskningsprosjektene er tverrfaglige. Her forener samfunnsforskere krefter med mange slags biologer.

Eksperter på landskap, økosystemer, vann og forurensning er bare noe av de relevante aktørene i dette samarbeidet.

Karoline Daugstad fra Norsk senter for bygdeforskning mener forskningen på bruk og vern bør koordineres bedre.

− Skal vi få vite mer om hva økt bruk av vernet natur kan føre til bør ikke Forskningsrådet nøye seg med å gi midler til forskere som holder på med ulike casestudier.

− Forskerne må få anledning til å møtes og sammenholde resultatene sine, sier Daugstad.

Lenker:

Forskningsrådets program Natur og næring (NATUROGNAERING) og programmet Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJO2015)