Kreftrammede tror på mammografi

Tilliten til mammografiscreening er solid. Selv kvinner som har fått kreft mellom to screeninger, har tiltro til undersøkelsesmetoden.

Publisert

Mammografiprogrammet

Mammografiprogrammet er et offentlig tilbud til kvinner i alderen 50-69 år om røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år.

Målsettingen for programmet er å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som inviteres.

Slike masseundersøkelser kalles ofte screening.

(Kilde: Kreftregisteret)

Forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet

Forskningsrådet har på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet fått ansvaret for en forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet.

I Norge er rundt ett av fem krefttilfeller hos kvinner som deltar i brystkreftscreening, såkalt intervallkreft.

Det vil si at kreften oppdages etter en negativ screeningundersøkelse, men før neste planlagte undersøkelse.

Forklaringen kan være at kreftsykdommen er av en type som vokser så raskt at den har dukket opp mellom screeningsrundene. Men kreften kan også ha blitt oversett på den siste mammografiundersøkelsen.

– Mange ble overrasket over at det gikk an å få brystkreft mellom screeningrundene, og opplevde det som et brudd på forventningene. De hadde sett for seg at kreften ville bli oppdaget gjennom programmet, forteller Marit Solbjør.

Fikk sjokk

Solbjør har vært postdoktor ved NTNU i et prosjekt som har sett på kvinners erfaringer med Mammografiprogrammet (se faktaboks til høyre).

Forskerne har dybdeintervjuet 26 kvinner som har fått intervallkreft, om deres tillit til programmet. Ni av kvinnene var ikke overrasket over at det gikk an å få intervallkreft selv om de deltok i Mammografiprogrammet.

Nesten halvparten av kvinnene i studien, fikk derimot sjokk da de fikk kreftbeskjeden. En 63 år gammel kvinne beskriver følelsen på denne måten:

«Vel, du vet, det var det sjokk med tanke på at det bare var tre måneder siden jeg hadde vært på mammografi.»

Noen av kvinnene opplevde at de hadde følbare kuler som ikke vistes på mammografibildene – men som senere likevel viste seg å være kreft. For dem var det overraskende at røntgenbildene kunne lyve, og de stilte spørsmål ved hele undersøkelsesmetoden.

«Når en svulst på den størrelsen ikke vises, selv om man både kan kjenne den og se den gjennom klærne… En ting er når de ikke finner noe som ligger langt inn, men når den er så synlig, er det veldig rart,» sier en 57 år gammel kvinne. 

Tenker de har vært uheldige

– Men selv om mange av kvinnene uttrykte skuffelse og at de ble negativt overrasket, velger de fleste å tenke at mammografi er bra og viktig. De mister kanskje tilliten litt på egne vegne, men mener likevel mammografi er nyttig for befolkningen generelt, sier Solbjør.

Mange tenkte at de selv var et unntak. De kjente andre kvinner som hadde fått avdekket kreft gjennom screening. De mente også at statistikken viste at screening er bra.

«Alle slike tester som man kan ta, er bra på en måte, fordi selv om jeg var uheldig denne gangen, er det mange som blir oppdaget,» sier en av deltagerne.

– Denne oppfatningen av statistikk er interessant. Vi som jobber med evalueringen av Mammografiprogrammet, vet at det er stor faglig uenighet om hva statistikken egentlig viser. Blant kvinnene i studien er det derimot en etablert oppfatning av at screening er effektivt, påpeker Solbjør.

Finnes ingen alternativer

Kvinnene opplevde at det ikke fantes alternativer til mammografiscreening for å avdekke brystkreft på et tidlig nok stadium. Dette kan gjøre at de føler behov for å tro på at Mammografiprogrammet kan hjelpe for å kunne opprettholde håpet, ifølge forskeren.

Kvinner som får en brystkreftdiagnose, får tettere oppfølging fra brystkreftavdelingen på sykehuset i opptil ti år.

Alle kvinnene rapporterte at de også ville fortsette å delta i mammografiscreening etter oppfølgingsperioden, men noen sa at de kom til å ha en mer kritisk holdning.

Går raskt til legen

Marit Solbjør har forsket på kvinners erfaringer med Mammografiprogrammet. (Foto: Privat)
Marit Solbjør har forsket på kvinners erfaringer med Mammografiprogrammet. (Foto: Privat)

Forskerne ved NTNU har også undersøkt hvordan de 26 kvinnene reagerte da de kjente en kul eller forandringer i brystet mellom de to screeningperiodene. Dro de til legen, eller ventet de?

– Vi ville finne ut om deltagelse i screeningprogrammet kan føre til forsinket diagnose av brystkreft fordi kvinnene får en falsk trygghet og tenker at det ikke kan være noe farlig, sier Solbjør.

Det viste seg at de aller fleste raskt oppsøkte lege. Bare to av kvinnene ventet i mer enn to måneder. En av dem forklarte at hun nettopp hadde vært til mammografi, og dermed ikke kunne tro det var kreft.

Den andre ville vente på neste mammografirunde, men tok til slutt kontakt med mammografiprogrammet selv for å få undersøkelse.

– Ut fra vårt materiale ser det ikke ut til at dette er et stort problem. Men noen få støtter seg til Mammografiprogrammet og tenker at det ivaretar dem fullt ut, sier Solbjør.

Hun mener screeningprogrammer generelt har en jobb å gjøre når det gjelder informasjon om symptomer og risiko for intervallkreft.

– Det kan kanskje bidra til at flere kvinner kjenner til at det er svakheter ved undersøkelsesmetoden, og at flere kontakter lege raskere når de får symptomer på brystkreft, sier Solbjør.