Forskerne eksponerer larver og ungfisk av blant annet kveite for ulike grader av oljeforurensning i vannet. Foto: IRIS
– Dyrene er mye flinkere enn tekniske måleapparater til å registrere forurensning, forklarer forskningsrådgiver Steinar Sanni ved IRIS.
Norge har allerede en av verdens best miljøovervåkede offshoreindustrier, og det vil bli stilt enda strengere krav til en eventuell oljeutbygging i nordområdene.
Steinar Sanni ser for seg et integrert overvåkingssystem som spenner helt fra offshoreindustriens egen utslippsovervåking til en overvåking av økosystemet. Mellom disse to ytterpunktene kommer både fisk, skjell, og krepsdyr til å bli engasjert som miljøovervåkere.
– Det er politisk vedtatt at forvaltningen av Barentshavet skal være basert på å kontrollere risikoen for utslipp og miljøskade, og at naturtilstanden skal overvåkes med miljøindikatorer.
– Begge kravene trenger en utvikling av ny metodikk. Hvis forvaltningen skal være risikobasert, må man også ha et overvåkingssystem som kan måle naturtilstanden i forhold til den miljørisikoen som er beregnet, forklarer Sanni.
«Blodprøver» av havets tilstand
Steinar Sanni leder et forskningsprosjekt som skal bidra til å etablere et overvåkingskonsept for Barentshavet ved hjelp av biomarkører.
– Hos mennesker bruker vi for eksempel blod- og urinprøver og vi måler feber, blodtrykk eller antallet hvite blodlegemer som biomarkører. Vi har mange tilsvarende biomarkører hos dyr, og vi er nå i ferd med å teste både eksisterende og nye markører, forklarer Sanni.
Målet er å få et bredt spekter av markører som til sammen dekker flest mulig forurensningsresponser.
IRIS-forskerne eksponerer larver og ungfisk av laks, kveite, piggvar og sild for ulike grader av oljeforurensning i vannet, og måler deretter biomarkør-responsene og registrerer effektene på reproduksjon og overlevelse.
– Vi kan jo ikke måle for eksempel en reproduksjonssvikt i Barentshavet direkte, men vi kan finne biomarkører som er tegn på en svikt, forklarer Sanni.
Oljeselskapene i Nordsjøen utplasserer allerede i dag årlig torsk og blåskjell i store bur rundt plattformene. Burene tas opp etter en måned for å studere fysiologiske, kjemiske og genetiske endringer hos dyrene, og på den måten blir det kontrollert om det har forekommet skadelige utslipp.
Laks og andre arter i havet er mye flinkere til å "måle" forurensning enn de mest fintfølende tekniske apparater. Foto: BR Media
– Et fremtidig helhetlig overvåkingssystem i Barentshavet vil gi det beste bildet hvis vi kombinerer både oljeindustriens overvåking av egne aktiviteter, Havforskningsinstituttets ressurskartlegging, og en kontroll av biomarkør-responsene.
– Jeg tror det har mest for seg å ta prøver av villfisk i havet, i tillegg til det som gjøres i dag med dyr i bur rundt plattformene. Det fine med dyrene er at de «varsler» tidligere enn vi kan oppnå med tradisjonelle metoder som for eksempel vannprøver, sier Sanni.
Fortynningen i havet er nemlig så stor at forurensning er vanskelig å måle i vannprøver, mens eventuelle responser i dyrene gjerne er målbare.
Økosystem-overvåking reagerer sakte
Annonse
I dag snakker mange om «økosystembasert miljøforvaltning».
– Det kan også bety at man skal overvåke på økosystem-nivå, for eksempel ved å undersøke endringer i forekomsten av bestemte arter. Men en ren økosystem-overvåking vil i praksis bety at man alltid er sent ute, for det tar en viss tid fra forurensningen skjer til økosystemet reagerer.
– I tillegg trenger vi derfor indikatorer som reagerer fortere enn økosystemet, og der vil biomarkørene gi et viktig bidrag, sier Sanni.
Prosjektet med testing av biomarkører er støttet av Havet og kysten-programmet. IRIS-forskerne jobber også med å utvikle sanntidsovervåking av miljøeffekter, på en måte som gir dyrelivet i havet en enda viktigere jobb som miljøovervåkere enn i dag.
Dyrene sender signaler
– Vi ser for oss at fjerntliggende områder i havet, som de arktiske områdene og dypvannsområdene, kan overvåkes ved hjelp av dyr som er «påmontert» instrumenter som sender signaler.
– Oljeindustrien trenger metoder som kan varsle umiddelbart hvis det skjer et miljøfarlig utslipp, og vi er nå i ferd med å teste en metode der vi bruker blåskjell med påmonterte sensorer og senderutstyr.
– Vi overvåker rett og slett blåskjellets hjerteslag og åpne/lukke-frekvensen, fordi begge deler er et tegn på miljøstress, sier Sanni.
