Bakterier til krig

Menneskekroppen består av mange bakterier, og de fleste bor i tarmen. Noen bakterier er snille, mens andre er slemme. For at vi skal holde oss frisk, trenger kroppen - og spesielt tarmen - mange snille bakterier som kan kjempe mot de slemme.

Publisert

Hver menneskekropp inneholder en kilo bakterier. Bakteriekulturen i kroppen vår regnes nesten som et eget organ, og det er samspillet mellom de forskjellig typene bakterier som skaper en riktig balanse. Når vi er syke skyldes det ofte at de slemme bakteriene er i flertall, og da trenger vi litt hjelp. For å rette opp dette kan vi av og til bare spise noen snille bakterier.

De snille bakteriene

I flere tusen år har mennesker brukt bakterier og sopp til å lage mat. De finnes naturlige melkesyrebakterier i både melk, surdeigsbrød, yoghurt, ost, smør, spekepølse og melkesyregjæret surkål. Men disse, og mange andre bakterietyper vi kjenner til, er ikke tilpasset til et liv i tarmen. De klarer ikke å feste seg til tarmveggen og bli boende der. Istedenfor dør de etter å ha passert magesekken, og etter et par dager forsvinner mange av dem ut gjennom rompa.

"Noen forskere har nå dyrket fram spesielle bakterier"
"Noen forskere har nå dyrket fram spesielle bakterier"

Noen forskere har nå dyrket fram spesielle bakterier - probiotiske melkesyrebakterier. Disse bakteriene har egentlig alltid eksistert, men etter å ha studert de forskjellige typen (stammene), har forskerne håndplukket noen sterke eksemplarer som de kan rendyrke og bruke videre. Disse bakteriene er sterk nok til å kjempe mot de slemme. Og lure er de også. De klarer nemlig å overleve i fordøyelsen og bosetter seg i tarmen. På denne måten bekjempes de slemme bakteriene.

Melk som hjelp

Det er gjerne når vi er stresset, har en uregelmessig livsstil, tar antibiotika eller får tarminfeksjoner at vi forstyrrer bakterielivet vårt. Da blir de slemme bakteriene i flertall. Biola og Cultura er eksempler på melkeprodukter som er lagd for å hjelpe de snille bakteriene i tarmen til å få overtaket på de slemme. Melken er derfor tilsatt probiotiske melkesyrebakterier. For å leve, må bakteriene spise. Når bakteriene slippes ut i melka, spiser de av melkesukkeret. Dette fører til at melkesyren blir til. Det er denne syren som gir produktene de litt syrlige smaken. Selv om begge drikkene inneholder forskjellig typer bakterier, er de alle av den snille utgaven.

Tarmens vakthund

Når vi drikker surmelk vil bakteriene som bor i melka, overføres til tarmen vår. Slik blir de slemme bakteriene passet på av melkesyrebakteriene fungerer som tarmens vakthund.

Dette er noe å tenke på neste gang du drikker surmelk. For ikke bare drikker du levende bakterier, men du starteren krig allerede ved første slurk. Men til gjengjeld smaker de bedre nå du vet at «de snille» nå vil vinne.