Den tøffeste i stråleklassen

La deg ikke lure av den rosa prinsessefargen. Denne tassen er tøffere og mer hardfør enn Conan Barbaren og Lars Monsen til sammen.

Superbakterien Deinococcus radiodurans tåler både radioaktiv stråling, ekstrem kulde, dehydrering, vakuum og gift. Den er gudskjelov ganske harmløs. Foto: Fra internett (Foto: NTB scanpix)
Superbakterien Deinococcus radiodurans tåler både radioaktiv stråling, ekstrem kulde, dehydrering, vakuum og gift. Den er gudskjelov ganske harmløs. Foto: Fra internett (Foto: NTB scanpix)

European Synchrotron Research Facility

ESRF (European Synchrotron Research Facility) i Grenoble har vært et viktig verktøy i denne forskningen. En synkrotron utgjør svært kostbar infrastruktur. Norge er derfor medlem av ESRF som organisasjon og av SNBL (Swiss-Norwegian Beamline), én av de 40 strålelinjene i anlegget. Dette koster ca. 13 millioner kroner årlig. I tillegg har Forskningsrådet øremerket 5,5 millioner kroner årlig til norsk synkrotronrelatert forskning, innenfor en rekke fagfelt.

I 1956 ville amerikanske forskere finne ut hvor mye radioaktivitet som skulle til for å knekke alle bakterier i hermetisert kjøtt. En prøve ble tilført så store doser at alt liv etter teorien skulle gå tapt, og kjøttet ble ødelagt.

Men da forskerne sjekket prøven, fant de at det fremdeles var liv i en rosa liten rakker.

De forbløffede forskerne ga den navnet Deinococcus radiodurans, og den fikk kjapt klengenavnet «Conan the Bacterium». Ikke bare fordi den tåler stråledoser som ingen andre levende organismer på Jorda, men også fordi den er ekstremt motstandsdyktig mot kulde, dehydrering, vakuum og gift.

Det gjør den polyekstremofil, og den er oppført som verdens mest hardføre organisme i Guinness Rekordbok.

Flere reparasjonsenzymer

– Disse egenskapene gjør den svært interessant for oss, sier forsker Elin Moe på Institutt for kjemi ved Universitetet i Tromsø.

– Vi vet i dag at disse bakteriene har flere DNA-reparerende enzymer enn vanlig. Det vi ikke vet, er nøyaktig hvordan disse enzymene bidrar til den ekstreme strålingsresistensen.

Svært mange forskere verden over har brukt mye tid på å studere denne eksepsjonelle organismen.

– Vårt bidrag til denne forskningen, er at vi studerer nærmere de enzymene som reparerer stråleskader på DNA.

Mens andre organismer som regel har én utgave av hvert enzym som kan bidra til å reparere DNA-skader, har «Conan-bakterien» to, og i enkelte tilfeller tre.

– Vi er i ferd med å studere den tredimensjonale strukturen til disse enzymene, og sammenlikne dem med enzymer fra referanseorganismen e-coli, sier Moe.

Kompletterer annen aktivitet

Forsker Elin Moe ved UiT studerer verdens tøffeste organisme. Foto: UiT
Forsker Elin Moe ved UiT studerer verdens tøffeste organisme. Foto: UiT

Moe har vanskelig for å se for seg at denne forskningen kan bidra direkte til medisiner eller terapeutiske metoder i forbindelse med stråleskader på for eksempel mennesker.

– Men den har et potensial i utviklingen av forskningsmetoder, innenfor for eksempel molekylærbiologi. Strekker du det langt, kan den kanskje være en forløper til utvikling av medisiner eller genterapi.

Bakterien Deinococcus radiodurans lever ikke på mennesker eller dyr. Den er heller ikke kjent for å fremkalle sykdommer.

Lenker:

Forskningsrådets program Synkrotronforskning (SYNKROTRON)

The Norwegian Structural Biology Centre (NorStruct)

Powered by Labrador CMS