Evig kamp mot lakselusa

Framtidig vekst i norsk lakseoppdrett kan stå og falle med en liten parasitt. Lakselusa er blitt et symbol på dilemmaet mellom miljøhensyn og fortsatt vekst i norsk havbruk.

Publisert
Lakselus er en del av naturlig fauna. (Foto: Trygve Poppe)
Lakselus er en del av naturlig fauna. (Foto: Trygve Poppe)

HAVBRUK – en næring i vekst

Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk og sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.

Kunnskapsplattformen PrevenT

• Prosjekttittel: Salmon louse – prevention and treatment
• Tverrfaglig satsing for å bekjempe lakselus gjennom forskning på genetikk, biologi, spredning, resistens og vaksineutvikling
• Prosjektperiode: 2010–2014
• Prosjektleder: Ole Torrissen, Havforksningsinstituttet
• Samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole, Universitetet i Bergen, NINA, Norsk regnesentral og Cigene/UMB
• Totalbudsjett 18 mill. kroner over fire år
• Finansieres av Forskningsrådets Havbruksprogram og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

Professor Ole Torrissen ved Havforskningsinstituttet tror ikke det vil være mulig å finne en endelig løsning på luseproblemet.

– Lakselus er en naturlig del av faunaen, og vi kommer alltid til å slite med den. Det er en kamp som krever kontinuerlig satsing for å opprettholde og forbedre posisjoner. Vi vil trenge stadig nye og effektive behandlingsregimer med et arsenal av strategier og medikamenter, sier Torrissen.

– I tillegg trenger vi produksjonssystemer som begrenser spredningen av parasitten. Dette vil omfatte både avl, fôr, gode lokaliteter og bruk av leppefisk, sier han og viser til pågående tverrfaglig forskningsinnsats på genetikk, biologi, spredning, resistens og vaksineutvikling for å komme lakselusa til livs.

Test av lusemidler

– Kampen mot lakselus vil være en vedvarende kamp om posisjoner, mener Ole Torrissen. (Foto: Kjartan Mæstad)
– Kampen mot lakselus vil være en vedvarende kamp om posisjoner, mener Ole Torrissen. (Foto: Kjartan Mæstad)

Torrissen leder det store forskningsprosjektet PrevenT som er sentralt i kampen mot lakselus.

Det er en del av Forskningsrådets satsing for å bekjempe lakselus gjennom tverrfaglig forskningsinnsats på genetikk, biologi, spredning, resistens og vaksineutvikling.

Prosjektet ble startet i 2010, og resultatene begynner allerede å komme.

Blant annet er det utviklet en ny og enkel test for å finne fram til det mest effektive lusemidlet for det enkelte oppdrettsanlegg.

Testen

Siden ulike stammer av lus reagerer forskjellig på de ulike medikamentene, er det viktig å vite hvilket middel som er mest effektivt mot lus i det aktuelle området. Testen kan utføres på merdkanten og gir svar i løpet av 24 timer.

Svært forenklet gjøres testen slik:

Om lag 30 lus slippes ned i flasker med filtrert sjøvann, og anbefalt mengde av de aktuelle medikamentene blandes på flaskene.

Etter 24 timer tømmes flasken i en sil, og antall lus som havner i silen, telles opp. Forholdet mellom antall lus i silen og på flaskeveggen forteller hvor effektivt det aktuelle medikamentet vil virke.

– Hvis medikamentet virker, vil ikke lusa suge seg fast i flasken, sier professor Tor Einar Horsberg ved Norges veterinærhøgskole som har hatt ansvaret for å utvikle testen.

– Dersom 75 prosent eller mer av lusene slipper taket i flasken, er det en sterk indikasjon på at middelet virker godt. Sitter halvparten eller mer fast inne i flasken, anser vi virkningsgraden som uakseptabel, sier Horsberg.

På markedet i år

Avgjørende øyeblikk: Blir 75 prosent eller mer av lusene med ned i silen, vil lusemiddelet virke godt. (Foto: Tor Einar Horsberg)
Avgjørende øyeblikk: Blir 75 prosent eller mer av lusene med ned i silen, vil lusemiddelet virke godt. (Foto: Tor Einar Horsberg)

Den forenklede diagnostikken er nøye utprøvd. Testkonsentrasjonene av de ulike lusemidlene er bestemt gjennom gjentatte tester på ulike stammer av lus med kjent følsomhet.

– Laboratorieresultatene er deretter kontrollert mot småskala avlusinger, slik at vi er trygge på at testen virker, sier Horsberg og håper den kan tilbys oppdrettsnæringen i løpet av 2012.

– Det skjer så snart vi har publisert resultatene våre. Når testen tas i bruk, vil oppdretteren for en rimelig penge kunne avsløre hvilket lusemiddel som virker best.

– Dermed unngår han å bruke hundretusener på avlusing som ikke virker. Selve testen vil fiskehelsetjenesten kunne gjennomføre på merdkanten, mener Horsberg.

Oppdrettstall avslører lusa

Oppblomstring av lakselus avhenger av flere faktorer, blant annet sjøtemperatur, laksens størrelse og områdevis tetthet av oppdrettslaks.

Med utgangspunkt i oppdrettsnæringens unike bestands- og lusedata gjennom mange år, utvikler forskerne modeller som både overvåker lusebestanden og forutser problemer. 

– Vi er på det nærmeste ferdige med å analysere hvilke faktorer som er viktige for populasjonsvekst hos lakselusa, forteller Peder A. Jansen ved Veterinærinsituttet.

– Størrelsen på fisken i merdene har stor betydning – stor fisk har plass til flere lus og har ofte vært eksponert for lus lenger enn mindre fisk. Samtidig har den totale mengden oppdrettslaks i området også stor betydning for produksjonen av smittsomme luselarver, som igjen påvirker behovet for behandling, sier Jansen.

Bedre forvaltning

Stipendiat Kari Olli Helgesen plukker lus av oppdrettslaksen. (Foto: Tor Einar Horsberg)
Stipendiat Kari Olli Helgesen plukker lus av oppdrettslaksen. (Foto: Tor Einar Horsberg)

Under gitte forhold kan antall lakselus i et område vokse seg så høyt at det vil være problematisk å holde lusetallene nede på akseptable nivå.

I løpet av to år håper Jansen å presentere en modell som kan beregne mengden lakselus i bestemte områder både i sanntid og framtid. Det vil bli et verktøy for flere.

– Når forvaltningen kan beregne luseproduksjonen på gitte steder, vil man også ha bedre grunnlag for å vurdere belastningen på villfisk i området, eller om oppdrettsproduksjonen i enkelte områder vokser seg utover det forsvarlige med tanke på smittepresset av lus, påpeker Jansen.

Dersom spredningsmodellen kobles opp mot lokale strømdata, vil oppdretterne kunne bruke den til å finne de lokalitetene som vil gi minst luseproblemer.

Forskerne jobber nå videre med å utvikle anleggsspesifikke modeller for lakselus.