Friskere geiter

Kroniske sykdommer hos geiter er nesten utryddet. Melka blir bedre og geita melker lenger.

Publisert
Geiter som beiter i fjellet gir god dyrevelferd. Her fra Jotunheimen. (Foto: Shutterstock)
Geiter som beiter i fjellet gir god dyrevelferd. Her fra Jotunheimen. (Foto: Shutterstock)

Mye har skjedd med norske geiter de siste årene. Lenge var bestanden plaget av sykdom og dårlig melkekvalitet. Nå dokumenterer forskere effekten av det nasjonale prosjektet Friskere geiter.

– Om noen få år kan vi dokumentere at norske geiter er sykdomsfrie, forteller veterinær Liv Sølverød, leder for Helsetjenesten for Geit i Tine.

Hun leder det pågående forskningsprosjektet som er støttet med midler fra Matprogrammet i Norges forskningsråd.

Friskere geiter

Det startet i 2001. Geitenæringa hadde lenge slitt med sykdommer i bestanden. Geitene hadde kroniske infeksjoner som byllesjuke, paratuberkulose og CAE (caprin artritt encephalitt) som forårsaker hjerne- og leddbetennelse.

– Disse infeksjonene er svært smittsomme og smertefulle. Det gikk utover både melkeproduksjon og dyras velferd, forteller Sølverød.

Med midler fra jordbruksoppgjøret, startet derfor Helsetjenesten for geit opp saneringsprosjektet Friskere geiter for å bekjempe kroniske smittsomme sykdommer i geitholdet.

Per i dag har de sanert 315 geitebesetninger, det vil si at de er frie for sykdom. I en besetning finnes det i snitt 100 melkegeiter.

Norske geiter har det bedre enn før. Kvaliteten på melka blir bedre og geita melker lenger. (Foto: Shutterstock)
Norske geiter har det bedre enn før. Kvaliteten på melka blir bedre og geita melker lenger. (Foto: Shutterstock)

Sølverød anslår at Norge har om lag 70 000 geiter fordelt på 1200 dyrehold. Rundt 400 av dyreholdene leverer melk til Tine.

Adskilt oppvekst

Saneringen innebærer at geitekillingene tas fra moren i det de fødes. De nyfødte killingene bæres direkte ut i et smittefritt fjøs, fôres med råmelk fra kumelk og vokser opp i et eget fjøs adskilt fra moren.

– Geitemelk og fjøset er de største smittekildene. Siden dette er smittsomme sykdommer må vi hindre at de kommer i kontakt med moren eller omgivelsene, forteller Sølverød.

Sanering kan også foregå ved at bøndene slakter den delen av flokken som er syke, og kjøper inn friske dyr fra besetninger som er sanert.

– Ikke alle har anledning til å drive dyrehold i to fjøs, konstaterer Sølverød.

I framtida vil geitebonden få trekk i melkepris, dersom geitene ikke har gått i gjennom rutinene for sykdomssanering.

Bedre melk

– Vi er nå i ferd med å evaluere virkningen av det storstilte saneringsprosjektet. Allerede nå kan vi påvise bedringer etter at sykdommene nesten er utryddet.

Ifølge Sølverød har ytelsen per geit gått opp. Kvaliteten på melka blir bedre og geita melker lenger. Dessuten har dyrene det langt bedre. Bedre dyrevelferd og mindre smerter gir et bedre dyreliv.

– Vi utvikler også bedre rutiner for å oppdage syke dyr. Gjennom observasjon dokumenterer vi systematisk hvordan bonden oppfatter smertesignaler fra dyrene. Nye sykdommer er alltid en trussel, selv om vi langt på vei har en sykdomsfri bestand i dag.

Dokumentert geitehelse

Særlig de siste ti årene har forbrukerne ønsket mer kvalitetsprodukter fra geit. Sølverød sier vi vil bli kvitt sykdommer i geitepopulasjonen, og at dette vil kunne gi muligheter for å styrke eksporten utad.

 – Vi vil kunne dokumentere kvalitet på linje med de beste meieriene i Europa. Dessuten har vi et fortrinn siden norske geiter går i fjellet i sommerhalvåret. Det gir god dyrevelferd og er ressursutnyttende.

– I mange europeiske land er geitene stort sett inne i fjøs året rundt. Forskerne har dessuten jobbet med melkekvaliteten på andre måter. For tre år siden importerte avlslaget Norsk Sau og Geit sæd fra Frankrike som gir bedre egenskaper for melkekvalitet.

Geitemelk har tradisjonelt blitt brukt til å lage brunost i Norge.

Veterinær Liv Sølverød, leder for Helsetjenesten for Geit i Tine. (Foto: Tine)
Veterinær Liv Sølverød, leder for Helsetjenesten for Geit i Tine. (Foto: Tine)

– Da blir den stramme smaken borte under kokingen så det er ikke så farlig om melken smaker litt harskt. Når vi så skulle lage hvit ost, fant vi ut at melken hadde en svært varierende kvalitet. Bedre gener gir jevnere melk, avslutter Sølverød.

Matprogrammet er opptatt av å bidra til utvikling av et kunnskapsbasert, robust og konkurransedyktig næringsliv.

– Gjennom dette brukerstyrte prosjektet, der bedrifter står for en hoveddel av finansieringen, involveres en stor bredde av relevante næringsaktører i tillegg til prosjekteier Tine.

– Det bidrar til utvikling av kvalitetsprodukter fra geitemelk i hele verdikjeden, fra primærprodusent til ferdig produkt. Prosjektet har finansiert en doktorgradsstipendiat, og utviklet ny kunnskap i et internasjonalt samarbeid med franske og nord-amerikanske forskningsmiljø, forteller Siri Anzjøn, spesialrådgiver i Matprogrammet.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)