Mens melkekyrne ellers i verden har blitt mindre fruktbare med årene, er NRF-kua (Norsk Rødt Fe) både mer fruktbar og produserer mer melk enn noen gang.

– Forklaringen er avlsarbeidet, ifølge Torstein Steine ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB).

– I det internasjonale avlsarbeidet overså man betydningen av fruktbarhet. I det norske avlsarbeidet ble det derimot inkludert allerede i 1972.

– NRF er den eneste rasen som har høy melkeproduksjon og samtidig så høy fruktbarhet, påpeker Steine, som er instituttleder ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB.

Et stykke på vei

Steine har ledet et prosjekt hvor målet var å finne noen av de genene som påvirker fruktbarheten hos melkekyr. Forskerne kom ikke helt i mål, men de har påvist 17 kromosomområder der det er sannsynlig at det ligger ett eller flere gener av betydning.

– Prosjektet har vist at det er mulig å finne gener for fruktbarhet og at det er mulig å finne dem basert på norske data. I neste omgang kan det altså være aktuelt å identifisere slike gener. Det kan være nyttig på flere måter, forteller Steine. 

For det første kan resultatet overføres til andre raser for å finne avlsdyr som etter hvert kan heve fruktbarhetsnivået til NRF-nivå. For det andre kan funnene brukes til å avle fram enda bedre NRF-kyr, som utgjør 95 prosent av alle norske melkekyr.

Bort med de håpløse

I dag baseres utvelgelsen av avlsokser i stor grad på egenskaper man vet gir positive resultater. Hvis man vet mer om genene får man litt mer presise verktøy å jobbe etter, og det øker sjansen for at man plukker ut de riktige oksekalvene.

Enten kan man velge ut dyr med positive egenskaper eller man kan velge bort oksene med negative egenskaper.

– Man gjør rett og slett ting bedre eller kvitter seg med det håpløse. Å gjøre de riktige valgene, har stor verdi. Nettogevinsten etter ett år med avslarbeid i Norge er på rundt 200 millioner.

– Hvis man gjør noe feil, får man tilsvarende økonomisk tap og vil måtte bruke ti år på å rette det opp igjen, forklarer Steine.

Populær sæd

Den genetiske kartleggingen vil også ha internasjonal nytte siden det blir eksportert NRF-sæd til mer enn 30 land.

Sæd fra okser som har spesielt positive anlegg for fruktbarhet, vil føre til enda større interesse, påpeker prosjektlederen.

For å komme fram til hvilke gener som påvirker fruktbarheten, har Steine og kollegene undersøkt rundt 2600 avlsokser. Okser er jo ikke fruktbare, men hver av dem har rundt 200–300 døtre.

På den måten har forskerne kunnet koble oksenes genetiske informasjon med kyrnes fruktbarhet og sett en sammenheng.

Grunnen til at prosjektet ikke nådde så langt som planlagt, er at det i løpet av prosjektperioden kom ny og bedre metodikk for genomkartlegging. Dermed gikk forskerne grundigere til verks enn planlagt.

Nå må forskerne forsette arbeidet med å finkartlegge kromosomområdene og samkjøre dem med detaljerte kart over dyrenes egenskaper.

– Dette må virkelig kunne karakteriseres som å lete etter nåla i høystakken, hvor hvert kromosomområde er høystakken, mens enkeltgenene er nåla. Man kan måtte holde på i ti år, men man kan også ha flaks og finne det man leter etter på første forsøk, sier Steine.

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE)