Flere eldre får traumatiske hjerneskader

Mens stadig færre unge rammes av traumatisk hjerneskade, er trenden motsatt blant eldre. Risikoen for å dø av skadene, er også langt større blant eldre.

Publisert
Stadig færre får traumatisk hjerneskade og færre dør av det. Unntaket er de eldre. (Foto: Shutterstock)
Stadig færre får traumatisk hjerneskade og færre dør av det. Unntaket er de eldre. (Foto: Shutterstock)

Klinisk forskning

Målet til forsknongsprogrammet “Klinisk forskning” er å styrke klinisk forskning ved å støtte større kliniske nasjonale og internasjonale studier.

Programmet skal også understøtte nasjonale behov og prioriteringer ved særskilt kompetanseoppbygging.

Mer om KLINISKFORSKNING

I 2009 og 2010 ble til sammen 359 personer sendt til fire av universitetssykehusene i Norge for behandling på grunn av alvorlig traumatisk hjerneskade, viser en fersk studie.

Traumatisk hjerneskade vil si skade på hjernevevet som følge av ytre skade mot hodet, for eksempel etter trafikkulykker, slag mot hodet eller fall.

– I løpet av de siste tiårene har både forekomst, antall sykehusinnleggelser og dødelighet som følge av traumatisk hjerneskade gått ned i de fleste europeiske land.

– Våre foreløpige resultater viser en lignende utvikling i Norge, forteller Cecilie Røe, avdelingsleder ved Avdeling for fysikalsk og medisinsk rehabilitering ved Oslo universitetssykehus.

Faller ned fra hustak

Hun har ledet et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, som har undersøkt forekomst og langtidskonsekvenser av alvorlig traumatisk hjerneskade, samt effekten av rehabilitering. Pasientene er fulgt opp etter tre måneder og etter ett år.

– Vi vet fra før at forebygging av traumatisk hjerneskade som følge av trafikkulykker har vært spesielt vellykket. Når det gjelder eldre, øker derimot forekomsten som følge av fall, påpeker Røe.

En av fire pasienter i studien var over 65 år, mens tre av fire var i aldersgruppen 16-65 år. Røe tror forklaringen på det økende problemet blant eldre, er todelt.

– På den ene siden bruker eldre mer medisiner enn før, noe som kan føre til svimmelhet og økt risiko for fall. På den andre siden har vi de spreke eldre som klatrer på hustakene sine og faller ned, illustrerer hun.

Først til lokalsykehuset - høyest dødelighet

Totalt i alle aldersgrupper døde 80 pasienter (30 prosent) innen to uker etter at de ble innlagt. Før tre måneder var gått, hadde enda 13 pasienter dødd.

Blant disse var dødeligheten klart størst i den eldste aldersgruppen. Det kan virke som et paradoks siden trafikkulykker, som er vanligst blant unge, er mye mer dramatisk enn de klassiske fallulykkene blant eldre.

Men eldre har i utgangpunktet dårligere helse og er mindre rustet til å stå imot skader, enn de yngre.

– Dessuten har internasjonale studier vist at det å bli sendt til lokalsykehuset først, øker dødeligheten. 40 prosent av de skadde pasientene i vår studie var innom lokalsykehuset før de kom til traumeeneheten på universitetssykehuset. Dette gjalde langt flere eldre enn yngre, forteller Røe.

Hvorfor sendes eldre til lokalsykehus først?

Hvorfor det er slik, skal Røes forskergruppe undersøke i samarbeid med Stiftelsen norsk luftambulanse.

Kan det for eksempel skyldes at det er vanskeligere å skille traumatisk hjerneskade fra andre tilstander og sykdommer, som hjerneslag, hos eldre?

– I så fall blir spørsmålet hvorfor, og om det er symptomer eller funn som kan bidra til at denne gruppen i større grad får riktig behandling til riktig tid. Dette er en stor helseutfordring, mener Røe.

Sosial angst og depresjon

Tidlig rehabilitering er viktig, ifølge Cecilie Røe. (Foto: Oslo universitetssykehus)
Tidlig rehabilitering er viktig, ifølge Cecilie Røe. (Foto: Oslo universitetssykehus)

De unge som overlever, byr på helt andre utfordringer. Mens noen er i full jobb, sliter andre i varierende grad med depresjon, sosial angst eller store kognitive problemer, som hukommelsesproblemer.

Mange klarer heller ikke å gjennomføre aktiviteter i samme tempo, og komplekse oppgaver blir vanskelig eller umulig å gjennomføre.

– I vårt moderne samfunn med høye krav nettopp til tempo og mestring av komplekse oppgave er dette et økende problem, påpeker Røe.

I studien befant åtte personer seg, etter ett år, fortsatt i en tilstand med vedvarende redusert bevissthet. Ifølge Røe er hennes forskergruppe sannsynligvis den første som har kartlagt forekomsten av denne tilstanden.

– Antallet høres relativt lavt ut, men vi må huske at det er snakk om 20-30-åringer som er konstant sengeliggende, totalt hjelpetrengende og ikke kontaktbare.

– Det er også få som har kompetanse til å håndtere dem på en bra måte, og det blir ofte store utfordringer når de skal tilbake til sin hjemkommune og ofte havner på sykehjem, påpeker Røe.

Tidlig rehabilitering viktig

Foreløpige funn fra studien tyder på at det for alle pasienter er viktig å begynne rehabiliteringen så tidlig som mulig, gjerne mens pasienten ennå ligger i respirator.

– Rehabilitering kan forebygge typiske komplikasjoner, som blodpropp i en av de dype venene, og lungebetennelse, og forkorte perioden med redusert bevissthet og forvirring, forklarer Røe.

Forskergruppen hennes jobber nå videre med datamaterialet for å finne ut hva som gjør at det går bedre med noen enn med andre, og hvordan fallulykker blant eldre kan forebygges.