Nordmenn tror på bioteknologi

Hele tre av fire nordmenn mener at bioteknologi vil forbedre våre liv. Aldri før har nordmenn vært så positive til denne teknologien.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Om undersøkelsen

Eurobarometeret om bioteknologi har gjennomført 26 671 intervjuer i EU og 1037 intervjuer i Norge i perioden januar – februar 2010.

Undersøkelsen er gjennomført av TNS Opinion & Social på opprag av EU-kommisjonen.

Nordmenn er på topp i Europa når det gjelder positive forventninger til bioteknologi, kun slått av Island og Estland. Det viser en omfattende undersøkelse gjennomført av EU-kommisjonen i alle EUs 27 medlemsland.

– Mens omtrent halvparten av EU-borgerne tror at bioteknologi vil ha positiv innvirkning på våre liv om 20 år, mener omtrent tre av fire nordmenn det samme, sier Monica Bergem.

Hun er koordinator i Norges forskningsråds program for funksjonell genomforskning (FUGE) som er Norges største offentlige satsing på bioteknologi. 

I undersøkelsen ble folk spurt om de tror at bioteknologi og genetisk forskning vil ha positiv, negativ eller ingen innvirkning på livene våre i løpet av de neste 20 årene.

Hele 73 prosent svarer positiv innvirkning, 12 prosent sier negativ, mens 4 prosent svarer ingen innvirkning. 11 prosent svarer vet ikke.

Trenden er snudd

Mens nordmenn har vært stabilt negative og avventende gjennom hele 1990-tallet, har trenden etter hvert snudd, og de positive forventningene gradvis økt gjennom hele 2000-tallet.

Nordmenn er mer positive enn noen gang, samtidig som EU-borgerne har blitt mindre optimistiske siden forrige måling i 2005.

– Det er gledelig å se at flere tar stilling, og også er positive til bioteknologi. Denne utviklingen kan tyde på at folk flest ser flere muligheter i og forstår mer av bioteknologien i dag enn det de gjorde tidligere, sier Bergem.

Teknologioptimister

(Foto: Colourbox) (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Foto: Colourbox) (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Samtidig viser undersøkelsen at nordmenn gjennomgående er større teknologioptimister enn EU-borgerne. Nordmenn har større tro på både solenergi, IKT og nanoteknologi enn EUs innbyggere, men har mindre tro på kjernefysisk energi. 

Kjennskapen til nanoteknologi er også god: Tre av fire nordmenn har for eksempel hørt om nanoteknologi, mot knapt halvparten av EU-borgerne.

– Hele seks av ti nordmenn tror at denne teknologien vil ha en positiv innvirkning på våre liv de neste tjue årene. I EU tror fire av ti det samme, sier spesialrådgiver Vidar Skagestad som er programkoordinator for satsingen på nanoteknologi i Norges forskningsråd.

– Det er også gledelig at et flertall nordmenn oppgir at satsing på nanoteknologi bør oppmuntres. En klar tillitserklæring, men også en forventing om at det skal bidra til nytte for samfunnet i bred forstand, sier han.

Bekymret for genmat

Bioteknologi kan potensielt ha mange ulike anvendelser. I undersøkelsen er folk blitt spurt om hva de synes om bruk av bioteknologi til blant annet biodrivstoff og matvareproduksjon.

Undersøkelsen viser at nordmenn har god kjennskap til mange av anvendelsesområdene. Hele 96 prosent av befolkningen i Norge har hørt om genmodifisert mat, noe som er høyest i hele Europa. 

Men vi liker tilsynelatende ikke det vi får vite. Undersøkelsen viser at genmodifisert mat får to av tre nordmenn til å føle seg utrygge, mange frykter skader på miljøet og er bekymret for helseeffektene.

27 prosent mener at utvikling av genmodifiserte organismer (GMO) bør oppmuntres, mot 62 prosent som er uenig i dette.

Både kjennskapen og forhåpningene til biodrivstoff er også høye her til lands. Nordmenn er positive til både første- og andregenerasjons biodrivstoff. Men mens vi er enda mer positive til andre generasjon enn EU-snittet, er vi litt mindre positive til første generasjon enn EU-snittet.

Myndighetene har ansvaret

Monica Bergem.
Monica Bergem.

I likhet med folk flest i EU, har nordmenn høyest tiltro til legestanden når det kommer til hvem som gjør en god jobb for samfunnet i forbindelse med bioteknologi.

Nordmenn og EU-borgere har dernest høyest tiltro til forskere ved universitetene som jobber med bioteknologi.

– Lite tyder på at nordmenn har særlig tiltro til at religiøse ledere gjør en god samfunnsjobb når det gjelder vurderinger av bioteknologi.

– Nordmenn mangler også tiltro til EU og egne myndigheter når det gjelder bioteknologilovgivning, sammenlignet med EU-snittet, sier Monica Bergem.

79 prosent av nordmenn mener at myndighetene har ansvaret for å sikre at nye teknologier gagner alle, mens 15 prosent mener det er opp til det enkelte innbygger å sikre at de selv tar del i nye teknologier. Resten svarer vet ikke på dette.

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE) og Nanoteknologi og nye materialer (NANOMAT).