Laks som er angrepet av lakselus, spiser dårlig. Dermed er medisin i fôret lite effektivt. Lusa kan dessuten utvikle resistens mot lusemidler.

Leppefisken berggylte ser imidlertid ut til å kunne være framtidas biologiske luseknekker.

Det er allerede vist i forsøk at berggylte fungerer like bra som kjemiske midler til å bekjempe lakselus.

Nå får bedriften Villa Miljølaks i samarbeid med Havforskningsinstituttet støtte fra Forskningsrådets Havbruksprogram. Målet er lære hvordan man oppdretter berggylte i stort antall og å finne gode rutiner for hvordan den bør brukes i praksis. 

Tidligere suksess

Fjerning av lakselus med bergnebb, en mindre slektning, har lenge vært vanlig, og årlig bruker laksenæringen circa én million bergnebbindivider.

Etter at lusemidlene i fôret kom, har bruken av bergnebb gått tilbake. Bergnebb er dessuten en liten art som ikke fungerer så bra i stormaskede nøter.

– Berggylte er større og frykter ikke laksen, men den er lite tilgjengelig naturlig, forteller Per Gunnar Kvenseth ved Villa Miljølaks.

Firmaet utfører nå storskala forsøk med bruk av oppdrettet berggylte fra Havforskningsinstituttet Austevoll. For tredje året på rad har de lykkes med å klekke og startfôre den nye legefisken her.

Ny praksis

– Forskere og teknikere ved Austevoll med erfaring fra bruk av leppefisk har gitt oss en god start, og snart vil oppdrettet berggylte settes inn for å spise lus av økologisk laks, sier Kvenseth.

Det er særlig mengden berggylte og praktiske rettesnorer for bruken som skal studeres.

– Er berggylten for sulten, kan den skade laksen. Dessuten er den en smarting som lett finner åpninger i merden. Her har vi også en utfordring, røper Kvenseth.

Berggylte har god appetitt ved lave temperaturer. Den går også løs på blåskjell og andre arter som en ikke ønsker i nøtene.