Fisk føler ikke smerte på samme måte som pattedyr

Ut fra et smerteperspektiv er det ikke sterke grunner for å være motstander av sportsfiske med fang- og slippmetoden (catch and release).

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den amerikanske nevrofysiologen James D. Rose fra University of Wyoming har gått gjennom store deler av litteraturen på området, og konstaterer at fiskens evne til å føle smerte - slik vi definerer det - er sterkt begrenset.

- Dette er et viktig utgangspunkt for en saklig diskusjon, mener professor Trygve Poppe ved Norges veterinærhøgskole, som var blant innlederne på Norges forskningsråds konferanse om havbruk og villaks i Tromsø 17. september.

- Vi mennesker har en tendens til å tolke forhold rundt oss i et menneskelig lys, og da kan det virke som om fiskens sprelling på kroken er en smertereaksjon. Men det kan også dreie seg om en helt normal unnvikelsesmanøver. Det siste er sannsynligvis mest riktig, tilføyer han.

Føler ubehag?

Det er for øvrig godt dokumentert at fisk som settes ut etter å ha vært hektet på en krok har god sjanse til å overleve, men det finnes forskjeller mellom fiskeartene.

- Jeg tror ikke at fisken har det noe særlig vondt etter at den er sluppet ut, men at den opplagt føler et ubehag og blir skremt mens den sitter på kroken. Det er likevel lite som tyder på at opplevelsen gjør et dypt og varig inntrykk, sier Poppe.

Sportsfiske etisk vanskelig

Dermed er det ikke sagt at dagens villaksforvaltning er helt uten etiske problemstillinger.

- Vi har for tiden en stor diskusjon om fang- og slippfiske i Norge, men i mange andre land er dette et bærende prinsipp som ikke diskuteres i det hele tatt. Den gjengse oppfatningen i Norge later til å være at villaks helst skal slippes løs igjen, mens oppdrettslaks kan kakkes i hodet og spises til middag.

Man sier så vakkert at man på denne måten bidrar til å forvalte den atlantiske laksestammen, men faktum er jo uansett at man fisker for å ha det gøy! Etter mitt skjønn er det grunn til å spørre om sportsfiske i det hele tatt er etisk forsvarlig. Fra fiskens synspunkt er det neppe hyggelig å bli sluppet ut igjen som liten, for å bli fanget inn to år senere når den er stor nok til å spises, påpeker Poppe.

I følge Poppe finnes det ikke noe klart svar på disse problemstillingene, men det er uansett interessant å ta en diskusjon.

- Vi har brukt mye tid på å diskutere laksens levekår, men det har vært lite diskusjon om for eksempel behandlingen av den uønskede ørekyten i vann på Hardangervidda. Ørekyten fanges i store mengder i ruser som tømmes på land, hvor fisken er henvist til å dø av seg selv.

Laksen er følelsesmessig en primitiv skapning

- Men det er faktisk slik at nervesystemet og hjernen hos en liten ørekyt sannsynligvis er mer velutviklet enn hos en tikilos laks. Laksen er en primitiv skapning sammenliknet med karpefiskene. Forskjellen er først og fremst at ørekyten er liten og uanselig skapning, som ikke appellerer til menneskelig innlevelse på samme måte som laksen og andre større skapninger, sier Poppe.

Les mer på prosjektets hjemmeside

Powered by Labrador CMS