– Byggenæringen må bli grønnere

Forskere vil gi byggenæringen mulighet til å bli grønnere før forventet nytt lovverk tvinger bransjen til å endre seg.

Miljødepositum skal finansiere behandling av sluttavfall ved riving av bygg.
Miljødepositum skal finansiere behandling av sluttavfall ved riving av bygg.

GLITNE

GLITNE er et brukerstyrt prosjekt eid av Snøhetta. Prosjektledelsen har ligget hos SINTEF Byggforsk. Blant partnerne finner vi blant annet entreprenørfirmaet NCC, Miljøstiftelsen Bellona og Veolia miljø.

Av prosjektets drøyt ti millioner kroner, har Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Forskningsrådet har støttet GLITNE med 4,5 millioner kroner.

– Byggenæringen står for omtrent 40 prosent av Norges utslipp og energiforbruk.

– Vårt prosjekt vil gi bransjen muligheten til å gjøre noe med sine miljøutfordringer før nytt lovverk tvinger den til å endre seg, sier Kristin Holthe, forskningsleder for prosjektet GLITNE.

Et verktøy for beregning av miljøkostnad for planlagte bygg og forslag om etablering av et miljøfond for byggenæringen var de to viktigste resultatene fra prosjektet.

Beregning og betaling

– Vi ønsker at byggebransjen skal beregne i kroner og øre hva miljøbelastningen til et bygg kommer til å være når det rives. På bakgrunn av denne beregningen betaler byggherre et miljødepositum til et fond vi har foreslått å kalle Byggebransjens miljøfond.

– Den dagen bygget skal rives, vil miljødepositumet dekke behandling av avfallet hos en godkjent avfallshåndterer, forteller Holthe som til daglig er forskningsleder i SINTEF Byggforsk.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete har varslet en helhetlig melding om norsk byggebransje neste sommer.

– Denne forskningen kan spille en rolle i utformingen av kommende regelverk. Det er nå forskningsmiljøene og bransjen kan komme med løsningsforslag, sier Morten Lie, direktør i Statens byggtekniske etat.

Utvidet ansvar for leverandørene

Forskningsprosjektets mål er at et utvidet leverandøransvar vil stimulere til mer miljøvennlige beslutninger knyttet til planlegging, bygging, drift og riving av bygg.

Modellen forskerne har funnet best egnet til å beregne miljøkostnaden i et bygg kalles tiltaksmodellen. Etter denne modellen har byggherre et utvidet produsentansvar for bygg som skal oppføres.

Tiltaksmodellen skiller seg fra andre modeller som tar for seg produsentansvar for byggevarer og materialer eller allerede oppførte bygg.

– Når et bygg allerede er oppført, er det vanskelig å påvirke miljøkostnaden. Men vi kan påvirke mye i planleggingsfasen, sier Tarald Lundevall. Han er partner i Snøhetta, som er prosjekteier i GLITNE.

Miljødepositum på bygg

– Vi tenker kanskje at ”det meste allerede er bygget”. Men hvert år bygges det faktisk sju millioner nye kvadratmeter. Derfor vil regulerende tiltak få stor betydning, sier Lundevall.

Det foreslåtte Byggebransjens Miljøfond skal være en non-profit-organisasjon. Tanken er at en byggherre betaler inn sitt miljødepositum før et bygg oppføres. Når bygget en dag skal rives, mottar ikke byggherren det samme beløpet, men fondet betaler ut nødvendige midler for å håndtere sluttavfall som følge av rivingen.

På den måten fungerer ordningen som pant, slik vi er vant til med for eksempel flasker. Panten følger ikke flasken, men inngår i en ordning som resirkulerer alle pantbelagte flasker.

Fordi egenskapene i bygg varierer sterkt, har prosjektet brukt beregningsverktøyet Calcus for å beregne «panten» på et bygg. I dette verktøyet kan byggherre legge inn en rekke parametere og på den måten få en så nøyaktig kostnadsberegning som mulig.

Ifølge Olav Brastad, styreleder i Bellona, som også er partner i GLITNE, er det umulig å lage et komplett verktøy for slike beregninger – tilpasninger må skje underveis.

– Beregningsmodellen er ikke fullendt, men det er det ingenting som er. Vi ønsker å implementere all den kunnskapen som kommer til oss etter hvert, sier han.

– Vi ønsker å skape muligheter for diskusjon og legger til rette for en dynamisk prosess. Det finnes allerede mange ordninger på markedet, men dette kan bli alle produsentansvarsordningers mor, sier Brastad. 

Beregning skal lønne seg

Fra venstre: Olav Brastad fra Bellona, Kristin Holthe fra SINTEF Byggforsk og Tarald Lundevall fra Snøhetta. (Foto: Andreas B. Johansen)
Fra venstre: Olav Brastad fra Bellona, Kristin Holthe fra SINTEF Byggforsk og Tarald Lundevall fra Snøhetta. (Foto: Andreas B. Johansen)

Tradisjonelt har byggebransjen beregnet at den største miljøbelastningen ligger i driften av et bygg.

Undersøkelser av bygg i GLITNE-prosjektet viser at 50 prosent av belastningen knyttet til oppføring og produksjon av materialer og 50 prosent knyttet til driften.

– Endringene i bransjen gjør at vi mener det er veldig viktig å finne ut hvor i livsløpet miljøbelastningen befinner seg. Å kunne beregne bedre blir stadig viktigere, sier Kristin Holthe.

Fordi det kan bli vanskelig å pålegge alle byggherrer å beregne miljøkostnaden, for eksempel ved oppføring av små bygg, foreslår forskerne å lage sjablongverdier i tillegg til å tilby beregningsverktøyet.

Sjablongverdiene er vurdert å ligge på omtrent 20 prosent over gjennomsnittlig beregnet miljødepositum. Maksimum miljødepositum skal tilsvare sjablongverdien slik at det i de aller fleste tilfeller vil lønne seg for byggherre å beregne eksakt miljøkostnad.

Stor påvirkning

Totalt beregner forskerne at fondet skal omsette for omtrent to milliarder kroner per år, og at merkostnaden for byggherrer vil være 1–4,5 prosent av total byggekostnad.

Sett i sammenheng med effekten mener forskerne dette er et lavt beløp. Men det er likevel snakk om en ekstrakostnad byggherrene må ut med.

– Vi kan ikke basere oss på frivillighet. Dette må være politisk bestemt, slår Olav Brastad fast.

Lenke:

Forskningsrådets program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

GLITNEs hjemmeside  

Powered by Labrador CMS