Tradisjonelle virkemidler som bilbelte, fotgjengeroverganger og rundkjøringer har bidratt til mange færre døde i trafikken de siste førti årene. I dag skyldes de fleste dødsulykkene menneskelige faktorer: folk kjører for fort, er ruspåvirka eller sovner.

Ifølge forskningsleder Lone-Eirin Lervåg ved Sintef må vi ta i bruk nye intelligente transportløsninger (ITS) for å få en ytterligere reduksjon i antall dødsulykker.

– I framtida vil nok føreren i større grad oppgi informasjon om hvor han skal, og så overtas en stor del av styringa av bilen selv, nærmest som en autopilot, i samspill med trafikken rundt, sier hun.

Det kan være biler som varsler deg automatisk dersom du kjører for fort, kommer over i motsatt kjørefelt eller sovner. Eller biler som selv tar imot informasjon via nettet om føre- og trafikkforhold som glatt veibane, kø, ulykker, veiarbeid, ras eller elg i veibanen.

– I tillegg vil bilene ta over mer av styringa ved rygging, lukeparkering, feltskifte, forbikjøring eller vanlig kjøring. Det finnes allerede systemer hvor bilen bremser dersom bilen foran gjør det, forteller Lervåg.

Slike løsninger legger også forholdene til rette for å vurdere om flere eldre og personer med dårlig syn eller bevegelseshemninger kan få tillatelse å kjøre bil. Mange studier viser at mobilitet er veldig viktig for folks opplevelse av livskvalitet.

Førerstøtte-app på mobilen

Lervåg jobber med å teste ut hvordan ulike sikkerhetstiltak på veiene og førerstøtteteknologi i bilene, påvirker atferden til bilføreren. Hun leder prosjektet WiseCar. 

I et atferdslaboratorium tester hun og kollegaene effekten av nye applikasjoner i bilene før de kommer på markedet. Her kan de gjøre tester som det ikke ville vært etisk eller økonomisk forsvarlig å gjennomføre på veien.

– Sammen med produktutviklerne tester vi om de nye løsningene gir effektene vi er ønsker eller avdekker eventuelle utilsiktede virkninger, sier Lervåg.

Det kommer stadig nye teknologiske løsninger som skal gjøre det enklere og sikrere å kjøre bil.

– Noen applikasjoner blir installert av bilprodusentene. I dag har for eksempel alle nye biler antiskrensteknologi der avansert styring av hvert enkelt hjul automatisk bidrar til å holde bilen stabil. Andre applikasjoner ettermonteres i bilen eller brukes via smarttelefoner.

Bruk av ny teknologi kan medføre andre typer ulykker enn det vi har sett tidligere. Det er viktig å finne ut om applikasjoner har ønsket effekt eller om førerne blir distraherte eller mindre oppmerksomme fordi de stoler blindt på systemene.

Simulerer trafikk i laboratoriet

I kjøresimulatoren kan forskerne lage og prøve ut ulike scenarioer på forsøkspersoner mens de måler faktorer som hastighet, plassering i veibanen, puls, reaksjonstid, blikkbruk, rattbevegelser og bremsebruk.

– Etter ti minutter glemmer folk at de er i en simulator. Vi legger også inn elementer som gjør situasjonen så realistisk som mulig.

– I en test av effekten av dynamiske elgvarsel på dashbordet i forhold til tradisjonelle varselskilt, la vi inn oppgaver som gjorde at deltakerne opplevde tidspress tilsvarende det vi ofte føler i det virkelige liv, forteller Lervåg.

Samler og sprer data

En viktig oppgave for Lervåg og kollegaene hennes er å utvikle en informasjonsplattform som samler trafikkdata fra ulike kilder og distribuerer informasjonen på et enhetlig format.

– De som utvikler nye førerstøttesystemer basert på stedfesting med GPS, trenger data om veisystemer som veibredde, kurvatur og fartsgrense for å kunne tilby best mulig tjenester.

– I dag er det liten tilgang til slike data, noe som fører til at utviklere må kvalitetssikre data med egne kjøretøy på veien, sier Lervåg.

I samarbeid med IT-selskapet Triona har de jobbet for å finne en løsning på dette.

– Vi gjennomførte først en behovs- og mulighetsstudie for å se hvilke typer data produktutviklerne etterspør og hvilke tilgjengelige datakilder som finnes. Basert på dette ble det utarbeidet en kravspesifikasjon som dannet grunnlaget for informasjonsplattformen TRIP som Triona har utviklet.

Forskerne har samlet inn data fra ulike kilder som Statens vegvesen, yr.no og trafikkmeldingen på P4. Dette er data som i utgangspunktet er på ulike format og av ulik kvalitet.

– Plattformen er nå testet, blant annet ved at det er bygd opp prototyper på både fartstilpasningssystem og hendelsesvarslingssystem som får data fra TRIP, forteller Lervåg.

Alltid på nett

I fremtida vil intelligente biler også kunne kommunisere med hverandre og med omgivelsene.

– Denne typen systemer kan være nyttig for eksempel når en bil sklir. Da kan systemet automatisk varsle biler i nærheten om at det er glatt veibane.

– Eventuelt kan en trafikksentral sende ut informasjonen til alle kjøretøy i et bestemt område dersom den får melding om at flere biler har problemer samme sted, sier Lervåg.

I samarbeid med europeiske forskere har de også jobbet med teknologi som skal gjøre det mulig for kjøretøy å kommunisere med hverandre, fordi bilene alltid er på nett.

– Dette blir framtidas transportløsning. I prosjektet har Q-Free testet ut algoritmer som gjør at man oppnår en sømløs overgang mellom ulike nett.

– Føreren trenger ikke foreta seg noe. Systemet blir nå testet ut på en teststrekning på hovedveien inn mot Trondheim, forteller Lervåg.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)