Bedøvet laks mindre stresset

Beroligende midler under lasting og lossing kan bidra til at færre laks dør av stress på veien fra smoltkar på land til merder i sjøen.

Publisert
 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Stress øker risikoen for sykdom og tidlig død – også for laksesmolt.

– En mindre belastende sorteringsprosess før utsetting i merder og dessuten bruk av beroligende middel under lasting og lossing kan bety milliarder for en samlet oppdrettsnæring.

Det fastslår Martin Haugmo Iversen ved Universitetet i Nordland i sin nylig avlagte doktorgradsavhandling.

Smolt som skal fra oppvekstkar på lang over i store merder på sjøen stresser seg rett og slett i hjel.

Altfor høy dødelighet

– Når det har vært en gjennomsnittlig dødelighetsrate på omkring 17 prosent i forbindelse med overføring fra smoltkar på land til merder i sjøen over de siste 17 årene, er det grunn til å stille spørsmål ved dyrevelferden innenfor norsk oppdrettsnæring, mener Iversen.

De studiene han har foretatt viser at en god del av denne dødeligheten skyldes kronisk stress, at laksesmolt rett og slett stresses til døde.

Graden av stress hos fisken kan påvises gjennom målinger av nivået på plasma kortisol, et stresshormon som utløses ved eksponering for alt fra dårlig vannkvalitet til nærvær av rovdyr.

I avhandlingen viser Iversen at høyt nivå av slike stresshormoner nærmest er synonymt med høyere dødelighet hos laksesmolten. Målingene er gjort under forhold som kan bli oppfattet som stressende i produksjonen.

Dårlig vannkvalitet

For eksempel må laksesmolten vaksineres før den settes ut, og når den vaksineres må den bedøves.

Dette foregår i et eget vaksineringskar, og Iversens forskning viser at dårlig vannkvalitet i under vaksineringen øker forekomsten av kortisol i fisken, og dermed dødeligheten.

– Dette understreker viktigheten av å ha kontroll på vannkvaliteten under vaksinering av fisken, og det gjelder uansett hva slags type bedøvelse/anestesi man benytter seg av, sier Iversen.

Hvileperiode under omlasting

En annen viktig stressfaktor for smolten i forbindelse med utsetting i merdene, er transporten, som skjer i brønnbåt. Normalt vil smolten bli pumpet eller tømt fra smoltkarene til brønnbåten, noe som selvsagt er en belastning for fisken.

Iversen påviser at rolig transport og god hviletid mellom lasting og lossing gir god effekt. Også bedøvelse under lasting, transport og lossing av fisken gir påviselig god effekt for å redusere stressbelastningen hos fisken.

Lasting av brønnbåt tar fra 2 -4 timer i snitt, og fisken som kommer sist inn i brønnbåten har tre til seks ganger høyere stressnivå enn den fisken ble lastet først.

I forsøk med kontrollgrupper visert den bedøvede fisken at den er tilbake på normalt stressnivå 12 timer etter lossing i merdene, mens fisk uten bedøvelse ikke viser tegn til redusert stress en hel uke etter at transporten har funnet sted med 10-12 prosent høyere dødelighet etter utsetting i sjøen.

Dyrevelferden må styrkes

Martin H. Iversen. (Foto: Svein-Arnt Eriksen, UiN)
Martin H. Iversen. (Foto: Svein-Arnt Eriksen, UiN)

Det er flere faser i produksjonen som påfører fisken stress; sortering, vaksinering, lasting om bord i brønnbåt, transport og endelig lossing.

En av Iversens viktigste konklusjoner er at man enten bør sortere fisken minst én uke før vaksineringen skal skje, alternativt at man sorterer samtidig som vaksineringen skjer.

Begge deler vil redusere tiden fisken utsettes for stressbelastning, og vil redusere dødeligheten.

Hvis man samtidig sørger for god vannkvalitet i vaksineringskarene, samt bedøver fisken også under transporten, vil fisken være langt roligere, mindre stresset, og ha en adskillig høyere overlevingsprosent.

– Det er flere faktorer som taler for tiltak som reduserer stress hos fisken, påpeker Iversen.

– For det første gjelder det jo den rene dyrevelferden. Ustresset fisk har et bedre liv enn en stressbelastet fisk. Slik sett er det ikke store forskjellen på fisk og folk.

Milliarder å spare

En annen faktor er økonomien.

– Hvis all smolt hadde overlevd og kommet opp i en slaktevekt på fem kilo hadde dette betydd en inntekstøkning på hele 1,2 milliarder kroner i 2011, forteller Iversen.

Regner man bare innkjøpspris på den smolten som dør, blir sluttsummen et tap på nærmere en halv milliard.

På det meste kan tapet av smolt være opp mot 20 prosent, og aller høyest er dødeligheten for de individene som har vært utsatt for lengst stressperiode.

Dyrevelferd handler også om etiske og filosofiske tilnærminger, ikke bare om dyrenes fysiske tilstand og miljø, påpeker Iversen i sin avhandling.

Hovedspørsmålet er hvordan dyret faktisk føler, eller har det, ikke hvordan mennesker tror at dyret føler, eller har det.

Et godt dyreliv

I så måte er det tre viktige forhold som må oppfylles.

For det første at dyret rent funksjonelt har det godt, god helse og at deres biologiske funksjoner er intakt.

For det andre at dyret har mulighet til å leve et liv tilnærmet det det ville ha gjort i fri tilstand og for det tredje at dyret ikke eksponeres for negative opplevelser som for eksempel smerte, frykt, redsel eller sult.

Det siste punktet inkluderer også kontakt med individer av samme art.