Musikkforsker Roy A. Waade har sett nærmere på det musikalske tegnspåket Soundpainting, som ble utviklet av den amerikanske frijazzmusikeren Walter Thompson (på bildet) i USA på 1970-tallet. (Foto: Guillaume Le Baube)
Bruker tegnspråk for å få elevene til å improvisere med musikk
Elevene tør å improvisere med musikk og bevegelser når de får bruke et musikkspråk som kalles Soundpainting, viser ny musikkforskning.
Soundpainting er et universelt tegnspråk, eller musikkspråk, som blir brukt av enkelte musikere, skuespillere, dansere og kunstnere for å skape improvisasjon. Språket består av 1200 tegn som komponisten eller soundpainteren bruker for fremprovosere toner, lyder, uttrykk og bevegelser blant utøverne.
I et nytt prosjekt har forsker Roy Waade ved Nord universitet sett nærmere på dette tegnspråket som ble utviklet i USA på 1970-tallet. Målet med språket er å knytte musikk, dans, skuespillerutøvelse og visuelle kunstformer sammen.
Siden opprinnelsen har Soundpainting provosert kritikerne og ofte blitt avfeid som ikke-musikk. Nå vil Waade problematisere hva «god musikk» er. Et av målene er å oppnå et større musikalsk mangfold med blant annet spontan-komponert musikk.
I skolens læreplaner blir det poengtert at elevene skal jobbe med improvisasjon.
Førstelektor Roy Aksel Waade ved Nord universitet. (Foto: Bjørnar Leknes, Nord universitet)
– Men her er det fortsatt langt fra teori til praksis, sier musikkforskeren. Han ønsker å endre dette.
– Soundpainting er et nyttig verktøy som stimulerer våre evner både til å improvisere, lytte og konsentrere oss, sier han.
Men det er ikke alle som deler hans begeistring. Av erfaring vet han at Soundpainting ofte provoserer og får folk til å riste oppgitt på hodet. For dette dreier seg om en musikkform som blander komposisjon og improvisasjon på en måte som skaper et uttrykk få av oss har et forhold til.
– «Dette er jo ikke musikk», sier noen. Men når folk, både unge og voksne, får anledning til å bli bedre kjent med Soundpainting, vekker det begeistring og det blir positivt mottatt av alle, sier Waade.
I forskningsprosjektet har Waade testet ut Soundpainting som verktøy både i grunnskolen og i kulturskolen. Idéen har vært å lære både musikkstudenter og øvingslærere i skolen tegnspråket.
– Til å begynne med er de veldig spente og ser på dette som en raritet.
Men det snur ifølge forskeren ganske fort, noe disse sitatene fra studenter og øvingslærere vitner om:
«En blir jo kjempekreativ, da.. Så du får et helt annet forhold til musikk..»
«Jeg var som sagt ganske skeptisk til Soundpainting da vi først begynte med det. Denne skepsisen har gradvis blitt helt borte gjennom praksisen, og i ettertid sitter jeg igjen med et positivt inntrykk av en metode som jeg virkelig ser nytten av.»
Samtidig legger ikke Waade skjul på at Soundpainting også byr på utfordringer.
– Det krever veldig mye konsentrasjon og mot. Mot til å våge å gjøre noe du aldri har gjort før. Det er krevende for mange.
I tillegg krever Soundpainting at du må lære deg både tegn og syntaks. I sitt prosjekt valgte Waade å bruke kun 35 av de i alt 1200 tegnene språket består av.
– Å lære tegnene for så å utføre dem på et instrument, med stemme eller kropp, krever mye konsentrasjon. Men samtidig gir Soundpainting en følelse av trygghet, siden den også har visse rammer, sier han.
– Og selv med 35 tegn er det fullt mulig å skape interessante uttrykk, sier Waade, som selv er en av få soundpaintere i Norge.
Studien viser at de som får mulighet til å jobbe med Soundpainting, opplever at verktøyet er nyttig. Det gjelder både for å lære samspill, øve opp kommunikasjon, improvisasjon og komposisjon, men også for å få folk til å lære seg å bruke instrumentene på en annen måte.
Annonse
– Dette er det behov for, siden det jobbes lite med improvisasjon i skolen i dag, sier Waade.
– Det som overrasket meg mest, var at Soundpainting gav trygghet og ufarliggjorde det å improvisere, selv om også noen samtidig opplevde det som litt skummelt, særlig i starten.
– Videre var det overraskende å se at tegnspråket kan fungere godt også med soundpaintere helt på begynnernivå, selv med til dels utydelig tegngiving og noe uklar kommunikasjon.
I sin doktorgradsavhandling problematiserer Waade også hvordan vi på en måte er oppdratt til å forstå og oppleve musikk, og hvilke brikker som påvirker vår definisjon av hva musikk, og særlig hva god musikk, er.
– Er vi mennesker laget for harmoni og minst mulig støy? Eller er dette noe vi blir fôret med fra vi er små? Jeg tror det handler om tradisjon og natur og ønsker derfor å røske opp i vår vanetenkning og utvide musikkbegrepet.
