Fisk trues av tangbeltedød

Det viktige tangbeltet i Bretagne kan forsvinne. Dermed forsvinner oppvekstområdene for flere fiskearter.

Publisert
Bilde er tatt på spanskekysten i 1999. Bildet under er tatt på nøyaktig samme sted ti år senere. (Foto: Alexander Jüterbock)
Bilde er tatt på spanskekysten i 1999. Bildet under er tatt på nøyaktig samme sted ti år senere. (Foto: Alexander Jüterbock)

Den viktige tarearten sagtang (fucus serratus) er i ferd med å bli utryddet fra sine sørligste voksesteder i Europa.

Det viser studier gjort av Alexander Jüterbock ved Universitetet i Nordland.

I doktorgradsavhandlingen som Jüterbock nylig avla, viser han til at det er tre ulike måter artene kan tilpasse seg endrede naturforhold på. Den en er flytting, den andre er akklimatisering på individuelt nivå og den tredje er genetisk utvikling og tilpasning over tid.

Han har studert hvordan høyere havtemperaturer påvirker tangartens leveforhold, og også mulighetene den har for å kunne etablere seg på nye vekstområder.

 (Foto: Alexander Jüterbock)
(Foto: Alexander Jüterbock)

Jüterbock mener at klimaendringene, som har ført til oppvarming av havvannet, også gir store endringer langs den nordatlantiske kysten.

Han har hatt spesiell oppmerksomhet på sagtang, en art som med sine store tareskoger er et viktig oppvekststed for mange fiskearter.

Fra Spania til Øst-Finnmark

Studiene omfatter fire ulike vokseområder: Nordvest i Spania, i Bretagne i Frankrike, nord i Danmark og i Øst-Finnmark. Dette dekker hele området der arten finnes på den nord-østatlantiske kysten.

I forsøkene som er gjort er eksemplarer av sagtangen utsatt for temperaturstigninger som tilsvarer hetebølgene i Europa i 2003 og 2007, og konklusjonen er klar: Sagtangen i sør kan være ille ute.

– Ved fortsatt temperaturstigning i havet vil de sørligste forekomstene dø ut ganske snart – innen år 2200 – mens det er mulig at det kan etableres nye vekstområder for denne tangarten lengre nord, for eksempel rundt Island, Sør-Grønland og Svalbard, sier Jüterbock.

Mulighetene for spredning nordover kan begrenses imidlertid av adskillig mindre sollys og konkurransen med allerede etablerte arter. De temperaturmessige forholdene vil imidlertid ligge til rette for oppvekst av sagtang.

Mindre genetisk mangfold

Jüterbocks forskning viser at hetebølgene reduserer tettheten og det genetiske mangfoldet i forekomsten av sagtang i Nord-Spania, og at temperaturstigningen er den direkte årsaken til disse endringene i de sørligste populasjonene.

– Sagtangen fra Bretagne er derfor, i alle fall foreløpig, mer motstands- eller tilpasningsdyktig enn den spanske når det gjelder temperaturstigninger og temperatursvingninger rett og slett fordi den ikke har vært utsatt for de samme ekstreme hetebølgene, sier Jüterbock.

[gallery:1]

Liten tid

Noe av problemet for sagtangen er at de klimatiske endringene skjer så raskt at den ikke rekker å tilpasse seg de endrede forholdene.

Fordi den mangler flytelegemer, som for eksempel blæretangens luftfylte blærer, kan den vanskelig migrere ved hjelp av havstrømmer.

Nordover via shipping

– Artens største mulighet for å komme seg nordover er dermed via menneskeskapt shipping, men lysmangel og konkurranse med andre arter en begrensning som foreløpig ikke er analysert.

Migrering kan også forekomme via drivved eller drivgods, men er nokså sjelden.

– Imidlertid er det en mulighet for at forekomsten i Bretagne kan bidra til å styrke den nordspanske populasjonen på grunn av sitt større genetiske mangfold, mener Jüterbock.

Dersom temperaturstigningen i havet bremses vil de ulike artenes muligheter til tilpasning øke tilsvarende.

– Med en fortsatt utvikling og oppvarming av havene, og i samme tempo som vi ser i dag, er det svært sannsynlig at de sørlige forekomstene av sagtang vil forsvinne, med de uante konsekvensene dette vil ha, sier Jüterbock.

Funnene i Jüterbocks studier bekreftes og underbygges i andre, nylig utførte, studier som viser at også andre tang- og algearter forsvinner fra den søreuropeiske kysten, langs Frankrike og Spania.