Kvaliteten blir dårligere

Fiskeindustrien i Nord-Norge får dårligere råvarer fordi fangsteffektivitet prioriteres foran kvalitet.

Publisert
Eksempel på dårlig og korrekt bløgget råstoff. (Foto: Leif Akse)
Eksempel på dårlig og korrekt bløgget råstoff. (Foto: Leif Akse)

En studie av sammenhengen mellom redskapsvalg, fartøystørrelse, fangststørrelse og kvalitet på råstoff fra kystflåten, tyder på at kvaliteten blir dårligere.

Forskere fra Nofima har undersøkt ferskt råstoff av torsk, hyse og sei som leveres til fiskeindustrien i Nord-Norge.

Resultatene indikerer at strukturering i kystflåten har ført til at fangsteffektivitet prioriteres foran kvalitet.

Krokfanget fisk fra små fartøy gir best kvalitet og minst variasjon, men likevel reduseres disse landingene i kystflåten.

– Redskapstypene som gir dårligst råstoffkvalitet, som garn, snurrevad og not, øker sine andeler av kystflåtens landinger, mens juksa og line, som gir best kvalitet, reduserer sine andeler.

– Fangstene blir også større og spesielt store fangster fra store fartøy ser ut til å medføre redusert råstoffkvalitet, konkluderer forskerne.

I fiskeindustrien er oppfatningen at råstoffkvaliteten fra store fangster fra store fartøy er dårligst. Fangststørrelsene har økt for alle fartøygruppene.

Må ta grep

Dagens prissystem gir rom for fiskekjøperne både til å trekke i pris for dårlig kvalitet og til å betale mer enn minstepris for å premiere kvalitet. Dette skjer imidlertid i liten grad.

I dag foreligger det ingen dokumentasjon på at en generell kvalitetsheving av råstoffet gir økt verdiskaping gjennom hele verdikjeden.

I undersøkelsen peker forskerne på at det kan gjøres reguleringsgrep som kan bidra til at kvaliteten på ferskt råstoff blir bedre.

– Dette bør imidlertid ikke gjøres før potensialet for økt verdiskaping som følge av økt kvalitet er dokumentert, mener prosjektleder Edgar Henriksen.

Referanse:

Henriksen & Svorken: Fangstregulering og råstoffkvalitet i kystflåten. Ferskt råstoff til fiskeindustrien i Nord-Norge, Nofima-rapport 25/2011.

Bakgrunn:

Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og er en del av programmet ”Markedsbasert høsting av fiskeressurser”.