Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Når vi gjør det vanskeligere for virusene, vil de svakeste av dem smitte færre mennesker og dø ut. Da er det de mest smittsomme virusene som vinner konkurransen.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Forventet at koronaviruset skulle bli mer smittsomt
– Nyheten om et mutert og mer smittsomt koronavirus i Europa er som om forventet, sier forsker. Han hevder de strenge smitteverntiltakene våre kan ha skylden.
– Fra et evolusjonsbiologisk perspektiv er dette noe vi har forventet kunne skje, sier Georg Kapperud, professor emeritus ved NMBU Veterinærhøgskolen og ekspert på zoonoser - sykdommer som har begynt hos dyr og har smittet oss mennesker.
Det nye varianten av viruset skal være 70 prosent mer smittsomt enn det «vanlige» koronaviruset. Det har først og fremst blitt observert i Storbritannia, men også flere andre europeiske land melder om forekomster.
Det europeiske smittevernbyrået ECDC skriver i sin trusselvurdering at det muterte viruset har forandret piggene på utsiden, slik at det blir mer smittsomt.
Smitteverntiltak gjør det vanskelig for de snille virusene
Kapperud forklarer at det kan være de strenge smitteverntiltakene som har ført til at en mer smittsom versjon av viruset nå dukker opp.
– Ved våre ekstensive smitteverntiltak kan vi oppnå tre ting: Lavere forekomst av sykdommen, mildere sykdom, men også økt smittsomhet, sier Kapperud.
Når vi gjør det vanskeligere for virusene, vil de svakeste av dem smitte færre mennesker og dø ut. Da er det de mest smittsomme virusene som vinner konkurransen og blir de dominerende.
– De vil ha et selektivt fortrinn fremfor andre varianter som er mindre smittsomme. Økt smittsomhet kan skyldes nye egenskaper ved viruset som gir bedre evne til å trenge inn i cellene, økt konkurranseevne på slimhinner, mildere sykdom med mer langvarig utskillelse, utskillelse av flere viruspartikler fra dem som er smittet, økt overlevelse i miljøet eller kombinasjoner av slike faktorer, sier Kapperud.
Det er flere eksempler på smittestoffer har som blitt mer smittsomme, men mindre farlige, som tilpasning til bedre hygiene og andre smitteverntiltak.
Hva vil skje med viruset fremover?
– Vil det si at korona kommer til å bli farligere og farligere fremover?
Kopperud svarer at det er det for tidlig å si noe om.
– Selv om viruset blir mer smittsomt, kan det bli mindre farlig for oss. Eller angripe andre dyr. Eller det kan forsvinne, sier han.
Han forteller at de koronavirusene som har hatt mest langsiktig suksess, er de som bare gir forkjølelse. De går under radaren.
– Vil pandemiviruset bli slik?
– Alt avhenger av hvilke genetiske variasjoner som finnes blant virusene, hvordan det tilpasser seg til miljøet, mennesker og andre dyr, hvordan virusets utvikling påvirkes av samfunnets smitteverntiltak og vårt immunforsvar og tidligere mutasjoner i viruset, forklarer Kapperud.
Han legger til at viruset også har klare begrensninger. Det er ikke alt som er mulig.
– De retningsvalg evolusjonen allerede har tatt, setter begrensninger. Det er for eksempel lite sannsynlig at haren utvikler vinger, selv om det kunne vært en fordel, sier Kapperud.
Se Georg Kapperuds undervisningsvideo som forklarer covid-19 i et evolusjonsbiologisk perspektiv.
Les også disse sakene fra NMBU:
