– For de aller fleste av oss er det ikke e-stoffene som er problemet med dette godteriet, for å si det slik. Det er vel snarere alt sukkeret, sier forsker ved NMBU. (Foto: Morten Nordahl Ellingsen/NMBU)
Redd for e-stoffene i Halloween-godteriet? Ingen grunn til bekymring, sier forsker
Det er ikke e-stoffene som er det skumleste med Halloween, ifølge matforsker.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Tove Devold, matviter ved NMBU, har fått en pose full av søtt, klissete, seigt og surt Halloweengodteri.
I posen er det hodeskalledrops, blodige øyeepler i vingummi, skumle kremsjokoladeflaggermus og avkuttede stortær.
Masse deilig snadder, men også en lang liste med e-stoffer.
Devold jobber på Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap og har god kjennskap til e-stoffer.
Hun mener at dette med e-stoffer er noe vi skal ta med knusende ro.
Tove Devold er godt kjent med e-stoffer. Hun er mer bekymret for sukkeret, ikke e-stoffene, i godteriet. (Foto: Morten Nordahl Ellingsen/NMBU)
Mange myter og forestillinger
– For de aller fleste av oss er det ikke e-stoffene som er problemet med dette godteriet, for å si det slik. Det er vel snarere alt sukkeret. Dette bør nok ikke være en del av hovedkostholdet til noen, sier Devold og smaker på et gulnet gummigebiss.
Det er mange myter og forestillinger knyttet til e-stoffene. Noen tror for eksempel at det er slik at jo høyere nummer, jo farligere er det. Slik er det ikke.
– Bruk av e-stoffer er veldig godt regulert i Norge og resten av Europa. Det er strenge regler for hva du kan putte i maten, og hvor mye tilsetningsstoffer du kan ha, forklarer Devold.
Hun legger til at et fåtall personer kan være allergiske mot enkelte tilsetningsstoffer, og at barn under tre år bør være forsiktig med å ikke spise mat med mye tilsetningsstoffer.
Fakta om tilsetningsstoffer
Tilsetningsstoffer eller e-stoffer er stoffer som skal oppfylle en bestemt effekt på maten vi spiser.
I Norge har vi cirka 340 lovlige e-stoffer.
De skal kunne gi bedre produksjon, holdbarhet, næringsverdi, konsistens eller utseende.
Stoffene skal ha effekt på maten, ikke på den som spiser maten.
E-stoffene skal ikke gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede folk til å tro at maten er noe annet enn den er.
Det er Mattilsynet som overvåker og godkjenner bruk av e-stoffene som kan brukes i Norge.
Alt skal ha en funksjon
Poenget er at alle e-stoffene som brukes, skal ha en funksjon i maten.
– Det kan for eksempel være holdbarhet, konsistens, smak eller farge, side Devold.
– La oss ta en titt på det du har kjøpt her, sier hun og plukker opp en av posene med øyeformede marshmallows. Her finner vi blant annet E330.
– Stoffene på 300-tallet hører med i kategorien antioksidanter som gir økt holdbarhet. Noen fungerer også i tillegg som såkalte surhetsregulerende midler, og er enten salter eller syrer som bidrar med syrlig smak.. E330 er sitronsyre som gir en litt syrlig smak, forklarer Devold.
Naturlige farger
I posen med skumle skjelett-kjærligheter i rødt, grønt og gult finner vi blant annet E160c, E140 og E141.
– De som er fra 100 til 200 er stort sett fargestoff. De aller fleste av disse er laget av naturlige råvarer, for eksempel planteekstrakter. E140 er klorofyll, som finnes i helt vanlige planter. Den gir grønnfarge. E160c er paprikaekstrakt, som gir rødt eller oransje, forklarer Devold.
Annonse
Påvirker konsistensen
I et lite oransje nett finner vi mørke kremsjokolader med skumle motiver. Og i kremen finner vi E322. Det er stabiliserende Lectin.
– Det gjør at fettet i kremen blander seg god med væsken, og at kremen holder seg jevn og fin, og ikke skiller seg. Lectinet er også en antioksidant, som gjør at fettet i kremen ikke harskner, sier Devold.
Sjekk selv på nettet
Etter at vi har jobbet oss gjennom listen, var det altså ikke så skummelt allikevel, alt dette skumle godteriet.
Nå er det ikke bare godteri som inneholder e-stoffer. Hva som er i maten din, kan du sjekke på varedeklarasjonen på pakningen. Og dersom du er usikker på hva som faktisk er i maten din, er det veldig lett å finne hva som skjuler seg bak numrene på nettet.
Tove Devold anbefaler Mattilsynets hjemmesider og Matportalen.no.
