Enorme vannmengder skapte store problemer i Drammen i september i år.  (Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix)
Enorme vannmengder skapte store problemer i Drammen i september i år. (Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix)

Tar kontrollen på flomvannet

I årene som kommer, vil det falle mer og kraftigere regn. Med nyskapende løsninger kan ledningsnett og renseanlegg utnyttes bedre og spare både miljø og økonomi.

Publisert

Oftere og oftere hører vi at meteorologene varsler om «lokalt kraftig nedbør». Forskerne som står bak rapporten «Klima i Norge i 2100» er klare på at vi må forberede oss på mer ekstremnedbør og større og flere regnflommer.

Overvann vil bli en hovedutfordring. Fortetting har ført til at nedbørsfeltene er blitt endret.

– Våre inngrep i nedbørsfeltene i form av bygg, veier eller steinsatt grunn og klimatiske endringer medfører at den gamle infrastrukturen ikke klarer å håndtere nedbørsmengdene, sier amanuensis og doktorgradsstudent Jon Arne Engan ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Nybrottsarbeid

Dette trenger ikke å bety at det må anlegges helt ny og kostbar infrastruktur. En mulig løsning som kan bedre situasjonen, er kanskje nærmere enn du tror.

Et viktig stikkord er «lokalt». For mens avløp tettes og kumlokk spretter av sted, kan det være mer beskjedne eller ingen nedbør ikke langt unna. Hva da hvis det var mulig å overvåke, forutsi, varsle og kontrollere de lokalt store nedbørsmengdene?

Da kunne kapasiteten i ledningsnett og renseanlegg utnyttes bedre enn i dag. Vannmengdene kunne bli ledet dit det er kapasitet og hvor overvannet gjør minst skade.

I prosjektet «Regnbyge 3M» testes slike løsninger ut. Satsingen er et spleiselag mellom Det regionale forskningsfond – Oslofjordfondet og byene Drammen, Trondheim og Oslo.

– Her jobber forskere, kommuner og bedrifter sammen, sier avdelingsingeniør Kaia Bing ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved NMBU.

Samler informasjonen

Når flere hoder med ulik kompetanse og bakgrunn jobber sammen og samler informasjonen på ett sted, kan nye ting oppstå. En ny værradar, for eksempel, som kan kartlegge lokale nedbør- og ekstremhendelser som kan gjøre stor skade lokalt.

Radaren på Helsfyr i Oslo gjør at meteorologene nå kan overvåke og varsle hvor de kraftige regnbygene vil treffe. En mengde lokale nedbørsmålere med varslingssystem fanger opp regndråpene og varsler når det er fare på ferde. På forhånd foreligger det allerede modeller av ledningsnettet.

– Når livedataene fra Meteorologisk institutt og fra nivåmålerne tikker inn på den samme plattformen som modellene der vi har prøvd ut ulike scenarioer, kan vi styre avløpsstrømmene dit de gjør minst skade, sier Engan.

Kaia Bing og Jon Arne Engan fra NMBU jobber med å finne løsninger for å håndtere mer og kraftigere nedbør. (Foto: Liv Røhnebæk Bjergene)
Kaia Bing og Jon Arne Engan fra NMBU jobber med å finne løsninger for å håndtere mer og kraftigere nedbør. (Foto: Liv Røhnebæk Bjergene)

Kan begrense skadeomfanget

Løsningene for å håndtere økte og kraftigere nedbørsmengder innenfor dagens renseanlegg og ledningssystem, kan gi store økonomiske innsparinger.

– For tre år siden falt det om lag 150 millimeter nedbør i løpet av to timer i København. Prislappen på skadeomfanget var på om lag én milliard euro. Hvis vi kan forbedre dagens system, håper vi å kunne bidra til å begrense skadene, sier Engan.

I tillegg til økonomiske tap fører overvann til økt forurensning. Dessuten kan de menneskelige belastningene være store når bolighus eller bondens åkerarealer må gi tapt for vannet.

– Vi vil også se på de direkte og indirekte kostnadene. Vi vil ha et bærekraftperspektiv. Der vil vi undersøke hvordan vi kan redusere skader og forurensning forårsaket av overvann og hvordan man innenfor dagens system kan sikre mest mulig effektiv drift, sier Engan.

Overingeniør Dag Lauvås i Drammen kommune mener samfunnsnytten kan bli stor når forskere, kommuner og forretningsaktører jobber sammen.

– Vi deltar fordi dette prosjektet sammenfaller godt med de utfordringene vi har. Vi håper at prosjektet skal gi gode resultater for Drammen kommune isolert sett, samt kunne gi gevinst for andre kommuner.

Jobbe smartere

Lauvås tror blant annet at resultatene vil kunne bidra til at vann- og avløpssektoren kan klare å jobbe smartere.

– Forskning og utvikling kan gjøre oss bedre i stand til å velge de riktige tiltakene, forbedre systemene og eventuelt også unngå eller utsette investeringer. Vi har stor på at prosjektet vil kunne bidra til å bedre avløpssystemet, sier han.

Med klimaendringer og mer ekstremvær må det imidlertid andre og langt mer omfattende løsninger til enn forbedringer i vann- og avløpssektoren for å kunne unngå flomskader, som helhetlig arealplanlegging, etablering av flomveier og lokal overvannsdisponering.

– Samfunnet må leve med mer ekstremvær og flere naturskader enn tidligere. Et avløpssystem i rør, som ikke er dimensjonert for endringene, kan ikke løse klimautfordringene alene, sier Lauvås.

– Dette prosjektet har satt tanken om å forbedre det eksisterende systemet på dagsordenen. Dette vil vi jobbe videre med også når prosjektet er over. Vi ser at nytteeffekten er stor, sier Lauvås.