Som en parasitt ligger den lille boksen der, krøpet inn gjennom skroget på et rutegående skip, og sladrer om havet minutt for minutt. Temperatur, saltinnhold, oksygen, klorofyll og partikler måles av sensorer i boksen og sendes rett inn til et kontor i Oslo, der vannforskerne sitter parat og overvåker fjorden som leder inn mot hovedstaden.

Fjorårets data er nå ferdig fordøyd og analysert, og all den informasjonen som ble innhentet på tokt, under dykketurer i fjæresonen og med den såkalte ferrybox-en integrert i skipsskrog, er nå bearbeida og blitt publisert i en ny rapport.

– Overvåkinga er avgjørende for å kunne si noe om tilstanden i det marine miljøet i Oslofjorden, slik at vi kan oppdage og forebygge miljøproblemer, sier prosjektleder og marinbiolog Mats Walday ved NIVA.

Rapporten viser blant annet at det har blitt mindre industriutslipp i fjorden, men til gjengjeld har mengden utslipp fra befolkning og jordbruk gått opp.

Mer næring i vannet og færre dyr på bunnen

De fysiske og kjemiske forholdene i Oslofjorden bestemmes blant annet av det som skjer ute i Skagerrak og i Nordsjøen. Men fjorden blir også påvirket av det som renner ut i fjordens mange tilløpselver: avrenning fra industri, jordbruk og avløpsvann fra befolkningen gir et kraftig miljøavtrykk. Særlig næringssalter kan bli et problem for Oslofjorden.

Jordbruk er den største menneskeskapte kilden til næringssalter i Oslofjorden, og Glomma er den desidert største bidragsyteren. Næringssaltene stammer hovedsakelig fra kunstgjødsel, og når det regner, vaskes de ut fra jorda og havner i fjorden, noe som kan gi mer algevekst som igjen kan gi flere problemer:

– Den økte algeveksten kan føre til endringer i fjordens artssammensetning. Enkelte algetyper er nemlig i stand til å utnytte næringstilskuddet raskere enn andre og vokser på bekostning av dem, forklarer Walday.

– Sterk algevekst kan dessuten lede til uvanlig stor nedbryting av biologisk materiale i bunnområdene. Nedbrytingen krever så mye oksygen at det kan bli oksygenmangel på bunnen, og det blir færre bunndyr der nede.

• Les også: Så grundig undersøkte de Oslofjorden på 1950-tallet

Mindre fra industri, mer fra befolkningen

Sett under ett viser overvåkingen at Oslofjorden er påvirka av næringssalter, stor algevekst og lite oksygen på bunnen, særlig i de sidefjordene som har høye fjordterskler som hindrer utskifting av vann. Men hvilken vei går utviklinga i dag? Blir det bare verre, eller gjør renseanlegg og gjødslingsnormer jobben sin? 

På bakgrunn av dataene de har samlet inn, beregnet forskerne fra NIVA og Havforskningsinstituttet hvordan tilførslene av nitrogen og fosfor var fordelt på de ulike utslippskildene.

– For bare noen få år siden slapp industrien ut like mye næringssalter i Oslofjorden som befolkningen. Men nedleggelser av industrianlegg rundt Ytre Oslofjord har ført til at disse utslippene går ned, forklarer Walday.

Utslipp fra befolkning og jordbruk ser derimot ut til å øke. Tilførselen av nitrogen via elvene var betydelig større i Glomma, Drammenselva og Numedalslågen i 2015 enn tidligere år, og det samme gjelder tilførselen av fosfor i Numedalslågen og Drammenselva. Med myndighetenes ambisjoner om 20 prosent økning i landbruksproduksjonen innen 2030 ligger det dessuten an til ytterligere økte utslipp, dersom landbrukspraksisen ikke endres.

Samtidig stiller en stadig voksende befolkning rundt Oslofjorden større krav til kapasitet i renseanleggene for avløpsvann. De fleste store renseanlegg har teknologi for å rense kloakken for fosfor, men det er få som kan rense nitrogen. Utslippene av begge næringsstoffene hadde økt i 2015.

• Les også: Lager detaljerte modeller av strømmene i Oslofjorden

Mindre tare i dypet

Også på dette området har dessuten klimaendringer en finger med i spillet. Hyppigere og kraftigere nedbør skyller mer partikler ut i fjorden, og det blir dårligere sikt i vannet. Partiklene synker ned på bunnen der vannmassene har roet seg ned, og i store nok mengder kan de dekke til den harde fjellbunnen. Makroalger, slik som ulike typer tare, trenger et hardt underlag å feste seg på; de kan ikke leve der bunnen er nedslammet av partikler.

Walday og kollegene undersøkte om det er blitt noen endring i hvor dypt makroalgene vokser.

– Det er generelt blitt en forverring i makroalgenes nedre voksegrense, sier Walday og forklarer hvorfor de tror det er blitt slik:

– Hovedgrunnen er at vannets gjennomsiktighet er blitt dårligere. Dermed blir det mindre lys til algevekst nedover i dypet.

Men nedslamming av fjellet kan også ha innvirkning på nedre voksegrense for makroalger, legger Walday til. Høyere opp i vannsøyla sørger bølgebevegelser i vannet for at partiklene som er ført ut med elvene blir vaska bort, mens lenger nede kan det ha samla seg så mye partikler at makroalgene ikke klarer å feste seg.

• Les også: Været i havet kan varsles i Oslofjorden

Men vannkvaliteten er ikke så verst

Men på tross av alt dette: Tilstanden i Oslofjorden er ikke bare dyster. Selv om det er store variasjoner, ble den samlete vurderingen for miljøtilstanden beregnet til mellom «moderat» og «svært god» på alle stedene i Ytre Oslofjord som forskerne undersøkte, med unntak av Frierfjorden ved Porsgrunn, Drammensfjorden og Iddefjorden ved svenskegrensa.

Disse tre lider av oksygenmangel på bunnen, men om det kommer en vannutskifting som er like god som i 2010, ser fremtiden lys ut i alle fall for noen år til.  

Referanse:

Walday, M; Gitmark, JK; Naustvoll, LJ; Selvik, JR (2017): Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Årsrapport for 2016. NIVA-rapport 7169.