I romjulen, når året er på sitt aller mørkeste, og om sommeren når midnattsolen står på sitt høyeste, blir røya døgnvill. (Foto: Jenny Jensen)
I romjulen, når året er på sitt aller mørkeste, og om sommeren når midnattsolen står på sitt høyeste, blir røya døgnvill. (Foto: Jenny Jensen)

Ishavsrøya blir døgnvill av midnattssola

I stummende mørke, under metervis med is og snø i Ellasjøen på Bjørnøya, tikker likevel ishavsrøyas indre klokke i takt med døgnet.

Publisert

Om prosjektet:

Forskerteamet består av forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Akvaplan-NIVA og Durham University,

De ulike årstidene i arktiske strøk har ekstreme forskjeller: Om sommeren er solen konstant over horisonten, gjennom mye av vinteren er den konsekvent under.

Lysforholdene påvirker både mennesker og dyr; mørketiden kan bringe dårlig søvn og liten appetitt, midnattssol overskudd og spisegilde. Men også under vannoverflaten, der lyset sjelden trenger ned, lar beboerne seg påvirke av årstiden.

Fryser på, lys av

Ishavsrøya, den nordligste ferskvannsfisken i verden, har tilpasset seg en tilværelse i kalde, mørke og næringsfattige omgivelser.

Til tross for et liv i den mørke fryseboksen, har forskere oppdaget at røya oppfører seg annerledes avhengig om det er dag eller natt.

Unntaket er to uker mot slutten av året og i juni og juli når midnattsolen står som høyest; da blir ishavsrøya døgnvill.

Forskerne fulgte fisken i Ellasjøen gjennom hele året. (Foto: Guttorm Christensen, Akvaplan-NIVA)
Forskerne fulgte fisken i Ellasjøen gjennom hele året. (Foto: Guttorm Christensen, Akvaplan-NIVA)

Kate Hawley med telemetriutstyr som brukt i studien. (Foto: Guttorm Christensen, Akvaplan-NIVA)
Kate Hawley med telemetriutstyr som brukt i studien. (Foto: Guttorm Christensen, Akvaplan-NIVA)

Fulgte fisk året rundt

Undersøkelsen, som er den første helårsundersøkelsen av frittsvømmende fiskers reaksjon på ekstreme arktiske forhold, foregikk tilbake i 2010. Resultatene er rykende ferske og publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Biology Letters.

23 fisk fikk implantert sendere i bukhulen, og ved å plassere 19 akustiske mottakere rundt omkring i Ellasjøen – på forskjellige dybder – kan forskerne se hvor og hvordan fisken beveger seg.

Røyas døgnrytme var altså i tråd med lys- og mørkeforholdene gjennom mye av året, men på det aller mørkeste – og aller lyseste – virket ikke røya å klare å skille døgnets tider fra hverandre.

– Endringene i lysforholdene i tiden rundt vintersolverv og midtsommer var antagelig for små til å bli oppdaget av ishavsrøya, sier forsker Kate Hawley fra NIVA. 

Tilpasser seg

Samtidig kan de uvanlige bevegelsene til fisken bety at det er fordelaktig å røre på seg døgnet rundt på denne tiden av året.

– Den daglige og sesongavhengige aktiviteten til ishavsrøya i Ellasjøen tyder på at røya har en indre klokke som gjør at sykluser for spising, vekst og paring tilpasses et liv i fryseboksen, avslutter Hawley.

Referanse:

Kate Hawley m.fl: Freezer on, lights off! Environmental effects on activity rhythms of fish in the Arctic. Biology Letters. 2017. Sammendrag.