Bakgrunn: Peiler inn miljøgiftområder

Store deler av bunnen i Grenlandsfjordene er forurenset med miljøgifter. For å sette inn tiltak, har forskere laget modeller som peker ut de verste områdene.

Publisert
Grenlandsbrua over Frierfjorden. (Foto: Hallvard Straume/Wikimedia Commons)
Grenlandsbrua over Frierfjorden. (Foto: Hallvard Straume/Wikimedia Commons)

– Tiltak bør rettes inn mot de områdene som bidrar mest til spredning av forurensning, sier forsker Trine Bekkby i NIVA.

Hun og kollegaene har utviklet modeller som peiler ut områdene der det er mest miljøgift-tilknyttede partikler i fjordene.

Områdene med miljøgifter er for store til at de kan dekkes til med mudder eller isolerede tildekking, slik man har gjort en del steder.

Bekkby mener det er viktig å forstå forurensningssituasjonen på ulike dyp i de forskjellige delene av fjorden, og betydningen av disse områdene for spredning av miljøgifter.

Et av våre mest forurensede fjordsystemer

Forurensningen av bunnslammet i Grenlandsfjordene kommer fra forskjellig typer industri og aktiviteter rundt fjordene.

Men det er de tidligere utslippene av klorerte organiske forbindelser fra Norsk Hydros magnesiumfabrikk på Herøya som dominerer forurensningsbildet her.

Selv om fabrikken ble lagt ned i 2002, kan utslippene fortsatt spores langt utover i fjordsystemet.

– Konsentrasjonene av dioksiner og furaner i sedimentene gir spesielt grunn til bekymring, påpeker Marianne Olsen hos Fylkesmannen i Telemark.

Dioksiner og furaner er to grupper miljøgifter med mange av de samme egenskapene. Konsentrasjonene i grenlandsfjordene tilsvarer «svært dårlig tilstand» i henhold til retningslinjene til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Det forurensede området er flere titalls kvadratkilometer i utstrekning.

Bunnlevende budbringere

– Innholdet av miljøgifter har ført til at Mattilsynet advarer mot å spise enkelte arter av fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene. Før vi kan anbefale tiltak i et så stort område må vi ha en forståelse for hva som er gjennomførbart og hvilke effekter som er realistiske å forvente, sier Olsen.

Den viktigste årsaken til at innholdet av miljøgifter fortsatt er høyt i fisk og skalldyr i grenlandsfjordene, er trolig at miljøgiftene tas opp i bunnlevende organismer fra forurenset bunnslam og bringes oppover i næringskjeden.

De aktuelle miljøgiftene er bundet til små partikler som oppholder seg lenge i vannmassene, og kan derfor fraktes langt med strømmen før de synker ned. Derfor er miljøgiftene spredd i praktisk talt hele fjordsystemet.

Der det samler seg mest små partikler er det også sannsynlig å finne høye konsentrasjon av miljøgifter.

– Vi har utviklet modeller som peker ut slike områder, sier Trine Bekkby.

Opprydding i forurenset sjøbunn

Dybdefordeling i Grenlandsfjordene. Jo mørkere blått, jo dypere vann. Stasjoner for målinger av dioksin- og furan-nivåer er vist som røde punkter. Svart linje viser sørlig grense for området med kostholdsråd gitt av Mattilsynet.
Dybdefordeling i Grenlandsfjordene. Jo mørkere blått, jo dypere vann. Stasjoner for målinger av dioksin- og furan-nivåer er vist som røde punkter. Svart linje viser sørlig grense for området med kostholdsråd gitt av Mattilsynet.

Miljømyndighetene har pekt ut opprydding i forurenset sjøbunn som et satsingsområde.

En løsning som blir vurdert i Grenlandsfjordene er å dekke de mest forurensede delene av sjøbunnen med et tynt sjikt med ren masse for å begrense utlekking og opptak av miljøgifter i bunnlevende organismer.

Fordi arealet som er forurenset i grenlandsfjordene er så stort, er tradisjonell mudring og isolerende tildekking ikke realistisk. Tynnsjikttildekking synes å være den eneste realistiske tiltaksløsningen og må vurderes opp mot en langsom naturlig forbedring.

Da er det viktig å avklare hvor store arealer som egner seg for å dekkes til og hva den samlede nytten av tiltakene kan bli.

Identifisering av de mest forurensede arealer

– Vår tilnærming har vært å identifisere de delene av fjordsystemet der det er stor sannsynlighet for forekomst av bløtbunn innen ulike klasser av dyp, skråning og bølgeeksponering.

– Vi er særlig interessert i å modellere sannsynlig forekomst av såkalte akkumulasjonsbassenger, der vi finner de bløteste sedimentene, sier hun.

Som grunnlag for modelleringsarbeidet har forskerne i dette prosjektet brukt data om dyp, skråning og bølgeeksponering.

– Vi har utviklet en metodikk for modellering av sannsynlige forekomster av arter, naturtyper og biomangfold ved hjelp av digitale modeller, sier Bekkby.

Denne metodikken er også brukt i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold, et program som har pågått siden 2003.

Beslutningsgrunnlag

Modellerte akkumulasjonsbassenger kombinert med ulike dybdeklasser. Jo mørkere brunt jo dypere ligger akkumulasjonsbassengene.
Modellerte akkumulasjonsbassenger kombinert med ulike dybdeklasser. Jo mørkere brunt jo dypere ligger akkumulasjonsbassengene.

Resultatene fra dette modellarbeidet er en del av beslutningsgrunnlaget for tiltak i Grenlandsfjordene.

– Når vi vet hva som er teknisk mulig å gjennomføre, hvor tiltak kan og bør gjennomføres og hvilke effekter som kan forventes, har vi kommet langt på vei, sier Marianne Olsen.

– I tillegg ønsker vi å ha en forståelse for hvilke konflikter eller negative konsekvenser som kan oppstå som følge av et eventuelt tiltak. Både forekomst av spesielle naturtyper, befolkningens bruk av området eller kommersielle interesser, slik som fiskeri og havnevirksomhet, kan komme i konflikt med gjennomføringen av et tiltak eller med eventuelle restriksjoner som følger av tiltak.

– En beslutning om tiltak må baseres på forståelse for alle disse tingene, og en vurdering av nytteverdi opp mot kostnader og konsekvenser, sier Olsen.

– Modeller, slik som de er utviklet i dette prosjektet, kan ha stor nytte for planlegging av tiltak og forvaltning, sier Bekkby.

Referanser:

Bekkby & Olsen. Modellerte bunnforhold i Grenlandsfjordene, VANN, 2011 1: 29-44.

Bekkby: Modellerte bunnforhold i grenlandsfjordene, NIVA-rapport 6051, 2010.