Gammel skog har mer død ved enn annen skog og inneholder dyr og vekster som er viktige for det biologiske mangfoldet. Her ser vi soppen flatkjuke på død selje. Nordmarka, Oslo. (Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO)
Skogen blir eldre og har mer død ved
Nye tall viser at det er dobbelt så mye gammel skog i dag som i 1996. Mengden død ved har økt med 45 prosent.
Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
Skogen i Norge
Produktivt skogareal: 86 000 km2
Tømmervolum: 928 millioner m3
Årlig tilvekst: 25,7 millioner m3
Antall trær over 5 centimeter i brysthøydediameter: 10,9 milliarder
Landsskogtakseringen
Skogtakseringen foregår i såkalte omdrev, der i alt 12 000 prøveflater med skog besøkes én gang hvert femte år. På samme måte som med spørreundersøkelser gir resultatene fra Landsskogtakseringen et estimat på tilstanden til de over 10 milliarder trærne vi har i våre skoger.
Helt siden 1920-tallet har data om status og endringer i norske skoger blitt samlet inn og lagret. Disse dataene inngår nå i Norges offentlige statistikk og Norges klimagassregnskap.
All skog i Norge er nå med i den offentlige statistikken. Statistikken er basert på taksering av et nett av permanente prøveflater som oppsøkes hvert femte år.
Statistikken er basert på stikkprøver, såkalt utvalgskartlegging, på 12 000 prøveflater som takseres med fem års intervaller.
Alle trær over 5 centimeter i brysthøydediameter blir registrert på prøveflatene. Ut fra dette utvalget har Norge i alt ufattelige 10,9 milliarder trær.
Gammel skog utgjør ni prosent av den produktive skogen i Norge. Gammel skog er den eldre delen av det som på fagspråket kalles hogstmoden skog.
Hogstmoden skog kan være mellom 80 og 155 år gammel, avhengig av vekstforhold og hva slags treslag det er snakk om, noe som forklarer hvordan begrepet «gammel skog» kan variere så mye i alder.
For eksempel: Gran som vokser under gode betingelser, kan være hogstmoden i 60-års alder, mens en furuskog, som vokser under karrigere forhold, først er hogstmoden når den er godt over 100 år gammel.
Kartlagt i 100 år
Aksel Granhus er skogforsker ved NIBIO og leder for Landsskogtakseringen som i snart 100 år har kartlagt Norges skogressurser. Han forklarer at det har vært en formidabel økning i arealet med gammel skog. Arealet med gammel granskog er doblet, mens arealet med gammel lauvskog er økt med 280 prosent siden 1996.
Men økningen i gammel skog kommer ikke overraskende på forskerne.
– Vi har sett at andelen gammel skog har økt jevnt og trutt lenge, sier Granhus.
Han ble derimot overrasket over at det var så mye granskog. Det viser seg nemlig at så mye som 50–60 prosent av arealet med gammel skog består av granskog, mens lauvskog bare utgjør om lag 15 prosent.
– Ja, vi hadde forventet at lauvskogen utgjorde mer, i og med at den hogges langt mindre enn granskog. Forklaringen på dette kan være at mye av lauvskogen rett og slett ikke blir så gammel, sier Granhus.
Kartleggingen viser dessuten at over en tredel av gammelskogen er innenfor 400–500 meter fra vei.
Toetasjet skog med furu og smågran. Nes, Buskerud. (Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO)
Hvordan ser en gammel skog ut?
Det har vært spekulert i at mengden død ved vil ha sammenheng med graden av sjikting i skogen, det vil si en skog med trær i ulik alder og dermed ulik høyde. I kantsoner har det for eksempel vært etterstrebet å ha en flersjiktet og mer naturpreget skog.
Men er virkelig gammelskogen flersjiktet? Og finner vi mer død ved i sjiktet skog?
Aksel Granhus. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)
Resultatene fra Landsskogtakseringens registreringer viser at halvparten av gammelskogen er ensjiktet, altså ikke stor variasjon i trærnes størrelse.
– Selv om vi i gjennomsnitt finner noe mere død ved i sjiktet skog, så er ikke tendensen veldig tydelig, forklarer Granhus.
Jo eldre gammelskogen er, jo mer død ved er det der.
– Men dette gjelder uansett om skogen er sjiktet eller ikke.
Annonse
Fortsatt økning i mengden død ved
I gjennomsnitt har mengden død ved økt med 45 prosent siden 1996. Alle klasser av død ved har økt, men det er mest død ved av små størrelser.
Hvordan vet forskerne dette? Jo, siden 1996 har Landsskogtakseringen også registrert mengden og størrelsen på liggende og stående død ved. Alle stokker som er over 10 centimeter i diameter, blir registrert og målt.
