Hvert femte år blir et stort utvalg av norsk skog besøkt av folk i Landsskogtakseringen.

– Landsskogtakseringen er som en gigantisk spørreundersøkelse, eller valgdagsmåling, der noen utvalgte områder blir nøye registrert for å kunne si noe om mengden skog over hele landet, forteller NIBIO-forsker Gro Hylen.

Nå er alle tallene fra siste femårsperiode analysert og resultatene viser at det har blitt stadig mer trær og tømmer i de norske skoger.

– I de norske skoger står trevirke tilsvarende 942 millioner kubikkmeter. Det er ny rekord. Også årlig tilvekst er blant de høyeste verdiene som er målt, sier Hylen entusiastisk.

I videoen ovenfor kan du se hvordan forskerne kartlegger norsk skog.

Som en gigantisk spørreundersøkelse

Hylen arbeider ved Landsskogtakseringen og har blant annet ansvar for å utarbeide nasjonal statistikk over skogressursene i landet.

Takseringen består av 22 000 faste områder, såkalte prøveflater, fordelt jevnt over hele Norge. Hver sommer besøker feltarbeidere områdene med trær og registrerer endringer over tid. Det som måles, er blant annet antall trær, treslag, trehøyde og mengden døde trær som står eller ligger innenfor prøveflaten.

Hylen forteller at tallene fra takseringen er en helt spesiell kilde til kunnskap om norske skogressurser.

• Les også: Digitalisert skog viser hvor kvalitetstrærne står

Mer furu og lauvtrær

Skog utgjør nesten 38 prosent av Norges landareal. Produktiv skog, det vil si skogsmark som kan produsere minst én kubikkmeter trevirke per hektar og år, dominerer det norske skogarealet med 71 prosent.

I skogen er det mest gran, og volumet av disse trærne harvokst over to og en halv gang siden den første landstaksten.

Den største økningen i volum er det imidlertid furua og lauvtrærne som står for. For disse treslagene er volumet i dag nesten tre og en halv ganger så stort sammenlignet med volumet på 1920-tallet.

Til sammen er det 630 millioner kubikkmeter mer tømmer i de norske skoger i dag enn for 100 år siden. Med en tømmerpris på 350 kroner per kubikkmeter representerer det en tømmerverdi på over 220 milliarder kroner.

• Les også: Skogbranner forteller en 700 år lang historie

Skogens årlige tilvekst er doblet siden 1920-tallet

Den årlige tilveksten i Norges skoger er beregnet til vel 25,5 millioner kubikkmeter. Hogsten har ligget på rundt ti millioner kubikkmeter de siste hundre årene.

– Den årlige tilveksten har mer enn doblet seg siden 1920-tallet, da tilveksten var om lag elleve millioner kubikkmeter, forklarer skogforskeren.

Tilveksten har økt for alle treslagsgruppene. Og siden hogsten er lavere enn tilveksten øker mengden skog fra år til år, noe den har gjort i snart 100 år.

Skogavvirkningen, som omfatter hogst av tømmer for salg til industri, ved til salg og virke til hjemmeforbruk samt svinn og avfall, har variert mellom syv og tolv millioner kubikkmeter per år de siste 90 årene.

– At tilveksten er større enn avvirkningen, gir økende antall kubikkmeter med skogsvirke i Norges skoger, forklarer Hylen.

• Les også: Skogsroboten skal måle og telle trær

Hva skyldes den økte veksten?

Landsskogtakseringens tall viser at det vokser tre ganger så mye skog i dag som på 1920-tallet. Hvordan kan dette ha seg? Er det plantet tettere enn tidligere, eller vokser trærne bedre enn før?

– For å forklare utviklingen må vi først og fremst ta utgangspunkt i hvordan skogtilstanden var for 100 år siden. Befolkningsvekst og industriell vekst hadde gitt økt etterspørsel etter tømmer og høyere tømmerpriser, og førte til at skogen den gang var dels uthogget og glissen, forklarer Hylen.

Hun nevner skogforvalter Agnar Barth som i 1916 skrev artikkelen «Norges skoger med stormskridt mot undergangen» i Tidsskrift for skog bruk. Der står det:

«Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst, (…), at gjenveksten i vore skoger gjennemgaaende er mere end skrall».

De fryktet at skogen skulle forsvinne på grunn av stor hogst og liten omtanke for gjenveksten.

– Det var disse bekymringene og mangel på kunnskap om tilstanden i skogene førte til opprettelsen av Landsskogtakseringen i 1919, som den første i sitt slag i verden, forteller Hylen.

• Les også: Nye kart skal sikre hogst og miljø

Stod dårlig til

Resultatene fra Landsskogtakseringen for 1920-tallet viste at det ikke stod så bra til med skogressursene i Norge. Fra politisk hold ble det satt i gang mer satsing på skogbruk og skogskjøtsel.

– På 50- og 60-tallet krydde det av glade skolebarn og skogeiere i skogene, og det ble plantet over 100 millioner trær hvert år. På Vestlandet lød parolen «Skogkle fjellet». Det er blant annet tilveksten til disse skogplantene som gjør at det i dag er over tre ganger mere stående skog, målt i kubikkmeter, enn det var i begynnelsen av det forrige århundre, forteller Hylen.

Hun tilfører at lengre vekstsesonger, at skogmark har større produksjonsevne og gjengroing av kulturlandskap også bidrar til den økende mengden skog i Norge.

Dødt trevirke og gammelskog

Dødt trevirke er et viktig levested for mange arter sopp og insekter, og død ved er derfor av stor betydning for artsmangfoldet i skogen.

Det er nå til sammen 100 millioner kubikkmeter dødt trevirke i produktiv og uproduktiv skog i Norge. Mengden dødt trevirke økte med 30 prosent mellom de to takstperiodene 1994–1998 og 2012–2016.

Mengden av såkalt gammelskog har også økt siden år 2000. Gammelskog er definert som den eldre delen av hogstmoden skog. Hogstmoden skog kan være mellom 80 og 155 år gammel, avhengig av vekstforhold og hva slags treslag det er snakk om, noe som forklarer hvordan begrepet «gammel skog» kan variere så mye i alder.

Flere årsaker til mer død ved

Tallene viser altså at det er blitt mer gammelskog og død ved. Hva er forklaringen på det?

– Det er nok flere årsaker til den utviklingen, forklarer Hylen.

– Mye av den skogen som hogges i dag, står relativt nære vei og er dermed lett tilgjengelig. Dette fører til at tømmer fra skog som må transporteres langt, oftere får stå i fred og bli eldre. Etter hvert vil jo da en del av de eldre og svekkede trærne dø.

I tillegg må skogbruket ta miljøhensyn ifølge lover og forskrifter. For å få solgt tømmer må skogeieren også dokumentere at kravene i Norsk PEFC skogstandard er fulgt. Skogbruket er også pålagt å sette igjen nøkkelbiotoper, det vil si områder som inneholder viktige livsmiljø for arter. Dødt virke, stående eller liggende på bakken er eksempler på slike livsmiljøer.

– Dagens praksis fører derfor også til at det produseres mer død ved i områder med aktivt skogbruk, forklarer Hylen.

Landsskogtakseringen

Statistikken over skogressursene er basert på Landsskogtakseringens utvalgskartlegging.

I løpet av en periode på fem år samler Landskogtakseringen inn informasjon fra over 22 000 permanente prøveflater som representerer alle arealtyper over hele Norge.

Disse registreringene er grunnlaget for arealstatistikken. Alle prøveflater som ligger i skog, eller på andre arealer hvor det står trær, blir oppsøkt og taksert av feltpersonell.

Data fra tremålingene danner grunnlaget for beregningen av stående volum og årlig tilvekst i Norges skoger. Den første landstaksten fant sted i perioden 1919-1930. Registreringsopplegget har variert, men fra 1994 er det samme opplegget fulgt frem til i dag 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer