Ålegras kan minne om alger, men er flerårige, blomstrende planter som vokser i sjøen. Plantene danner store enger fra fjæra og ned til ti meters dyp i sund og bukter langs hele norskekysten.
De undersjøiske engene er gjemmested og oppvekstområde for yngel av kysttorsk og mange smådyr.
Dessverre ser forskerne en global trend med redusert ålegrasbestand på grunn av utbygging i strandsonen, trådalger som overtar engene, og sykdommer.
Om ålegras
Ålegras (Zostera spp.) er blomstrende, flerårige planter som vokser i sjøen på relativt grunt vann. Ved at røttene binder sand og mudder, fører de ofte til klart vann.
Ålegras danner et viktig økosystem som gir ly for mange arter i havet, inkludert fiskeyngel som lever beskyttet i ly av bladene.
Ålegras bidrar også til å fange CO2 og lagre karbon.
Plantesykdom rammer
NIBIO-forsker Venche Talgø har arbeidet med sykdomsorganismer på planter i over 25 år, spesielt på busker og trær.
I 2017 tok hun initiativ til å analysere noen prøver av ålegras med tydelige tegn på sjukdom. Siden 2018 har hun og kollegaene hennes påvist flere potensielt sjukdomsfremkallende arter av Phytophthora og Halophytophthora på ålegras langs norskekysten.
Talgø er usikker på hvor mye disse artene bidrar til tilbakegangen av ålegras, men hun mener det er behov for videre forskning.
Prøve av ålegras funnet flytende i fjorden ved Son i februar 2022.(Foto: Erling Fløistad)
Både Phytophthora og Halophytophthora gjør skade på ålegras
Arter av Phytophthora og deres slektninger gir ofte alvorlig sjukdom på landlevende planter. De fører til sykdom og råte på blant annet potet, eple, pære, tomat og tobakk.
Forskerne mistenker at det er disse artene som skader ålegras langs norskekysten. Skadene består av mørke flekker med dødt vev på bladverket og råte i røttene.
Sammen med kollega May Bente Brurberg fant hun to Halophytophthora-arter og tre Phytophthora-arter ved hjelp av DNA-analyse.
– Fire av artene er ikke tidligere påvist i Norge, forteller Brurberg.
Sjukdomssymptomer som mørkt, dødt vev på ålegras ved Porkholmen.(Foto: Venche Talgø)
Røttene løsner
Forskerne har observert at det skylles i land mye ålegras langs strender både på Vest- og Østlandet. Her har de isolert Phytophthora og Halophytophthora fra ålegras med symptomer på sjukdom.
– Vi har vært i kontakt med fiskere ved Oslofjorden som mener at det flyter mer ålegras i sjøen nå enn tidligere, forteller Brurberg.
– Ut fra det vi vet om Phytophthora på landplanter, tenker vi at røttene på ålegraset blir så skadet av angrep, at plantene løsner fra bunnen, spesielt i uvær og ved sterk strøm, sier hun.
Jakter på friskt ålegras
For å bevise hvor skadelige de isolerte Phytophthora- og Halophytophthora- artene er på ålegras, må forskerne få tak i friskt ålegras for å utføre smitteforsøk.
Annonse
I Nederland fikk de ikke gjennomført dette fordi det på aktuelt tidspunkt var umulig å oppdrive friskt frø eller planter. Også ålegrasfrø fra Sverige og Danmark viste seg å ha smitte av Phytophthora.
– Vi kjenner til et sted på Vestlandet med en tilsynelatende frisk ålegrasbestand, forteller Talgø.
Frø eller planter derfra håper vi kan brukes i smitteforsøk, gitt at ressurser blir tilgjengelige. En utvidet kartlegging for å fastslå sjukdomsstatus på ålegras i Norge bør også gjennomføres, er begge forskerne enige om.
Phytophthora er en slekt med mange aggressive planteskadegjørere som kan angripe utallige vertsplanter. Navnet betyr planteødelegger (phyto = plante, phthora = ødelegger).
Rundt 200 Phytophthora-arter er beskrevet, og flere nærstående slekter har lignende egenskaper. Alle tilhører gruppa oomyceter i det gule riket (Chromista), som har særtrekk som skiller det fra sopp-, plante- og dyreriket.
Phytophthora ligner på sopp, de formerer seg ved hjelp av sporer, men skiller seg fra soppene blant annet ved at de har cellulose i celleveggene.
Phytophthora og dens slektninger har sporer som beveger seg i vann og er avhengige av vann for spredning.
Slekten Halophytophthora, som også tilhører det gule riket, lever mest i brakk- og saltvann og kan skade planter som vokser der.
