Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Klovnefisken tilbringer hele voksenlivet sitt trygt i ly av anemoner på korallrevet. Men i likhet med den dataanimerte ungfisken Nemo fra Disneyfilmen, legger virkelighetens klovnefiskbabyer ut på lange reiser over det åpne havet.
Forskere sporet ferden til klovnefisker i Oman, og fant ut at de som babyer trosser farene og drar av sted til et nytt rev.
De krysser kanskje ikke verdenshavene, men 400 kilometer er ganske langt for små larver. Det tilsvarer avstanden mellom Oslo og Trondheim i luftlinje.
Dette er den lengste avstanden forskerne hittil har påvist at fiskebarna på korallrevene forflytter seg.
– Det er en formidabel reise for disse små fyrene. Når de ankommer revet, er de bare noen få millimeter lange, og de har få dager på å komme seg dit. De bruker havstrømmene for å migrere, sier en av forskerne, Stephen Simpson ved University of Exeter, i en pressemelding.
Surfer på havstrømmene
Det internasjonale forskerteamet DNA-testet rundt 400 individer av klovnefisken Amphiprion omanensis fra det sørlige Oman. Det er bare to korallrev langs kysten der, og altså mange kilometer som skiller dem.
Forskerne så at en del av fiskene hadde migrert fra den ene fiskebestanden til den andre. De delte DNA med dem på det andre revet.
Teorien om havstrømmer viste seg å stemme. Så nær som alle fiskene som hadde migrert dro fra nord til sør, som er den retningen havstrømmene går langs kysten av Oman.
Rundt fem prosent av fiskene, 14 individer, på det sydligste revet stammet fra revet lenger nord. Mens bare én fisk hadde tatt turen oppover.
Rustet mot miljøforandringer
Larver av klovnefisk. Smårollingene er mer svømmedyktige enn de ser ut til. (Foto: Rob/Flickr.com)
Hvorfor drar den ellers hjemmekjære klovnefisken så langt av sted?
Det er neppe med vilje.
Men når den først kommer av gårde, kan det ha stor betydning for slekta.
Det kan være viktig med genutveksling for å bevare fiskebestander, slik at de ikke blir for sære og sårbare for endringer. De deler det biologiske fellesskapet med fiskene på det andre revet, og utvikler seg ikke til ulike arter.
Vandringene kan hjelpe fisken med å tilpasse seg endringer i miljø og klima.
Funnene viser oss at fiskebestander ofte ikke er så små og atskilte som vi kan tro, men store og sammenvevde, mener forskerne.
