Negativitet skjerper hjernen

BI har gode nyheter til de som betrakter ølglasset som halvtomt snarere enn halvfullt. De anstrenger seg mer når de skal løse oppgaver, husker mer, og har mindre overdreven tiltro til egen hukommelse.

Publisert

To personer kan betrakte det samme ølglasset, og beskrive det på ulikt vis. Den første gir en positiv fremstilling (såkalt positiv “framing”) og sier at glasset er halvfullt. Den andre betrakter det samme glasset, og gir en atskillig mer pessimistisk tilstandsrapport: Glasset er halvtomt (en negativ “framing”).

Hva betyr henholdsvis positiv og negativ fremstilling for vår evne til å behandle informasjon og fatte viktige beslutninger?

Førsteamanuensis Bård Kuvaas ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI har gjennomført et eksperiment blant 73 siviløkonomstudenter der han har manipulert slik positiv og negativ “framing”, skriver BI i en pressemelding.

Studentene ble delt inn i tre grupper som skulle løse det samme “forretningscaset”. Den første gruppen fikk presentert sin oppgave med en negativ fremstilling av opplysningene i caset. Gruppe to fikk presentert den samme oppgaven, men anrettet med en positiv fremstilling av faktaopplysningene. Den tredje gruppen gjorde tjeneste som kontrollgruppe, og fikk presentert caset nøytralt, uten at opplysningene ble manipulert i verken positiv eller negativ retning.

Bård Kuvaas påviser at testpersonene som ble utsatt for en negativ fremstilling av fakta, anstrengte seg mer og gjennomførte en grundigere behandling av dataene de fikk servert. Studien viser også at beslutningstakerne som var utstyrt med “negative bølger” hadde en signifikant bedre hukommelse enn dem som gikk løs på oppgaven med å ta beslutninger med positivt ladet faktafremtsilling. De hadde også en mindre overdreven tiltro til sin egen hukommelse.

Kuvaas viser også at testpersonene utstyrt med “negative bølger” gjorde mer konsistente vurderinger og beslutninger enn dem som så “lysere” på utfordringene. Det viste seg å være langt større avvik i vurderingene fra testpersonene som fikk positivt betonte fakta enn hos studentene som ble manipulert med en negativ fremstilling.

Førsteamanuensis Bård Kuvaas har sammen med Marcus Selart publisert artikkelen “Effects of attribute framing on cognitive processing and evaluation” i tidsskriftet Organizational Behaviour and Human Decision Processes” som nå foreligger elektronisk.