Møtet mellom Niels Bohr og Werner Heisenberg i det okkuperte København høsten 1941 er ett av vitenskapshistoriens myteomspunnede øyeblikk, omtalt og spekulert over i bøker og på teaterscener. Hva skjedde egentlig denne natten? Var Heisenberg der som nazistenes utsending - eller dro han i skjul til København, med fare for eget liv, i et forsøk på å redde verden? Det fascinerende er, at ingen vet svaret.
ErikTunstad, fagredaktør
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Og grunnen er, at de to etter krigen ga til dels helt motstridende referater fra møtet. Dermed har man måttet velge side - noen har trodd på Heisenberg, andre på Bohr. Bohr mente bestemt at Heisenberg kom på besøk nærmest som spion - for å finne ut hvor langt de alierte hadde kommet i atomkappløpet. Heisenberg fremstilte det hele snarere som at han dro til København som en slags moralsk utsending fra bekymrede tyske forskere - i et forsøk på å hindre utviklingen av kjernevåpen både blant alierte og tyske forskere.
"Bohr og Heisenberg i en noe hyggeligere samtale - 1936"
Det ble uansett en ubehagelig natt for dem begge, og det tok mange år før de to gamle vennene fant igjen tonen. Etter krigen skrev Bohr 11 brev til Heisenberg, hvor han ga uttrykk for sitt syn på hva som egentlig skjedde og ikke skjedde under møtet. Brevene ble imidlertid aldri sendt, og de har fram til nå ligget forvart i Niels Bohr-arkivet i København. I mellomtiden har fortellingene og spekulasjonene omkring møtet antatt mytiske dimensjoner, i hvert fall blant elskere av vitenskapshistorie. Toppen ble nådd i 1998, da den britiske dramatikeren Michael Frayn serverte sin versjon i “Copenhagen”, et stykke som har hatt stor suksess på teaterscener verden over. Nå i vinter ble Bohrs hemmelige brev offentliggjort på internett - for å unngå mulige misforståelser angående innholdet, sier Niels Bohr-arkivets direktør, den norske fysikeren Finn Aaserud.
