Lukt kan bringe frem minner man ikke visste man hadde. Hvordan og hvorfor det skjer, har vært et lite mysterium.

Forskere fra Northwest University i USA har undersøkt hvordan det er mulig for hjernen å fremkalle så sterke minner ved hjelp av lukt. Studien er publisert i tidsskriftet Progress in Neurobiology.

Svaret ligger i hjernedelene som heter neocortex og hippocampus, mener forskerne. Disse områdene i hjernen sørger blant annet for at vi tar til oss læring og nye minner, og at dette lagres.

Evolusjonen ommøblerte hjernen

– Gjennom evolusjonen opplevde mennesker en stor utvidelse av neocortex som reorganiserte tilgangen til minnenettverkene, forklarer en av forskerne, Christina Zelano, i en pressemelding.

Syn, hørsel og berøringssans ble flyttet rundt i hjernen da neocortex vokste seg større, ifølge forskerne. Det skal ha ført til at disse sansene gikk fra å ha en direkte kobling til hippocampus til at signalene måtte gå en omvei via andre deler i hjernen.

Men, det er noe spesielt med luktesansen.

Forskerne fra Northwest University mener den ikke ble flyttet på samme måte som de andre sansene. I stedet beholdt den en direkte kobling til hippocampus.

Tok bilder av hjerneaktiviteten

For å finne ut mer om hvordan luktesansen er koblet til minnene våre, brukte forskerne såkalte nevrobilder og elektrokortikografi. Førstnevnte brukes til å måle aktiviteten i de ulike hjernedelene, og sistnevnte til å måle elektrisk aktivitet fra hjernebarken.

Ved bruk av disse metodene kunne forskerne dokumentere en mye sterkere kobling mellom hippocampus og områdene i hjernebarken som er koblet til luktesansen enn hva som var tilfelle for de andre sansesystemene – for eksempel syn og berøring.

Forskerne beskriver veien fra lukt til hippocampus som en skikkelig effektiv motorvei.

Fra luktelapp til hippocampus

I en artikkel fra NTNU, publisert på forskning.no i 2014, snakket nevrobiolog Kei Igarashi om sammenhengen mellom lukt og minner.

– Da jeg jobbet i Tokyo fant jeg ut at den såkalte luktelappen har fysiske koblinger som strekker seg inn til det området i hjernen som er kjent for å jobbe med stedsans og hukommelse, entorhinal cortex, fortalte han.

Luktelappen sitter på undersiden av frontallappen, på området i hjernebarken som er assosiert med lukt. Og entorhinal cortex har et tett samspill med hippocampus, som er selve hovedsetet for minner.

De fysiske koblingene Igarashi fant stemmer dermed godt med funnene fra den nye, amerikanske studien.

For å finne ut mer om koblingene, gjorde han og forskerkollegene et forsøk på rotter.

To ulike lukter viste vei

De satte opp en labyrint der rottene kunne velge mellom to ulike retninger å gå i. Først skulle rottene stikke nesen inn i et hull for å kjenne på en lukt - og deretter velge en av to veier. Én av veiene førte til mat.

To forskjellige lukter ble benyttet. Lukt A betød at maten lå til høyre. Lukt B betød venstre.

Tre uker senere valgte rottene riktig vei i 85 prosent av forsøkene. Det tyder på at rottene hadde etablert en kobling mellom lukt, hukommelse og sted.

Forskerne fulgte også med på rottenes hjerneaktivitet ved hjelp av elektroder, og de fant hjernebølger i områdene som er knyttet til nettopp hukommelse og stedsans; hippocampus og entorhinal cortex.

Noen mister luktesansen av korona

Mange forteller om tap av lukte- og smakssans etter å ha hatt covid-19. Noen har gått uten luktesans et års tid, skrev forskning.no i februar.

Derfor mener Christina Zelano det haster med mer forskning på luktesansen.

– Covid-19-pandemien har ført til et fornyet fokus og akutt behov for forskning på luktesansen. Selv om studien vår ikke adresserer lukttap knyttet til korona direkte, handler den om et viktig aspekt av hvorfor luktesansen er viktig for våre liv.

– Lukt er en stor del av minnet, og lukt forbinder oss med spesielt viktige minner i våre liv, ofte forbundet til våre kjære, fortsetter hun.

Zelano konstaterer at tap av luktesans kan ha dramatiske konsekvenser for en person. Hun mener vi generelt sett undervurderer hvor alvorlig det er.

– Å miste luktesansen har store negative effekter for livskvaliteten, og mange undervurderer det helt til de opplever det selv. Det er sterkt korrelert med depresjon og dårlig livskvalitet, sier hun.

Fortsatt et mysterium

Hvordan en lukt på magisk vis kan ta oss årevis tilbake i tid til et helt annet sted, er fortsatt litt mystisk, konstaterer forskerne fra Northwest University.

Men Zelano mener vi er et skritt nærmere.

– Studien vår er en viktig brikke i puslespillet. Vi tror resultatene våre vil hjelpe fremtidig forskning med å løse dette mysteriet.

Referanse:

Zhou, Guangyu., Olofsson, Jonas K., Koubeissi, Mohamad Z., m. fl. (2021). Human hippocampal connectivity is stronger in olfaction than other sensory systems. Progress in Neurobiology.

les også

Derfor dufter klesvask så godt når den tørker utendørs